HARIF

(Hạrif) [han har hånt].

Overhode for en slekt hvorav 112 menn vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon i 537 f.v.t.; også kalt Jora. (Ne 7: 6, 7, 24; Esr 2: 18) Navnet Harif forekommer igjen i en oversikt over folkets overhoder. Her er navnet øyensynlig knyttet til en etterkommer som representerte hans slekt og var med på å bevitne med segl den ’bindende avtalen’ som ble inngått mens Nehemja var stattholder. – Ne 9: 38; 10: 1, 14, 19.