SKJØGE

Betegnelsen blir vanligvis brukt om en kvinne som har seksuell omgang utenfor ekteskapet, særlig hvis hun pleier å gjøre dette mot en eller annen form for betaling. Det greske ordet pọrne (skjøge; prostituert; utuktig kvinne) er faktisk avledet av en rot som betyr «å selge». (Åp 17: 1, NW, fotn.) Det hebraiske ordet zonạh (skjøge; prostituert) er avledet av roten zanạh, som betyr «te seg som en skjøge; ha umoralsk omgang; drive prostitusjon; drive utukt». – Se PROSTITUERT.

Prostitusjon og utukt har helt fra begynnelsen av vært i strid med Guds vilje. Gud fastsatte den fullkomne norm for samliv mellom mann og kvinne da han i Eden innstiftet ekteskapet mellom Adam og Eva og sa: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød.» (1Mo 2: 24) Selv om Gud fordømte skjøgeliv, tillot han senere polygami, også blant sine tjenere, inntil hans tid var inne til å gjeninnføre den fullkomne norm for ekteskapet, noe han gjorde ved Jesus Kristus. Jesus siterte de ovenstående ordene fra sin Far, og apostelen Paulus påpekte at det var denne normen som gjaldt for den kristne menighet. Han framholdt at en kristen som overtrer denne normen, blir forent med en skjøge, som om de blir «ett legeme». – Mt 19: 4–9; 1Kt 6: 16.

Hvordan Guds tjenere betraktet skjøgeliv allerede på et meget tidlig tidspunkt, framgår av beretningen om Abrahams sønnesønns sønn Juda. Mens han og familien hans bodde som fastboende utlendinger i Kanaan, hvor prostitusjon ble tolerert, hadde han seksuell omgang med sin sønn Ers enke, Tamar, som hadde forkledd seg som en skjøge. Da det så kom for en dag at Tamar var blitt gravid, fikk Juda meldingen: «Tamar, din svigerdatter, har tedd seg som en skjøge, og se, hun er også blitt gravid ved sitt skjøgeliv.» Juda gav da ordre om at hun skulle brennes (dvs. først drepes og så brennes som noe avskyelig), ettersom hun ble betraktet som forlovet med Judas sønn Sjelah. Da alle sakens fakta kom for en dag, prøvde ikke Juda å unnskylde seg for sin handling med en kvinne han trodde var en skjøge, men sa om Tamar: «Hun er mer rettferdig enn jeg, ettersom jeg ikke gav henne til min sønn Sjelah.» Han unnskyldte det Tamar hadde gjort for å få barn med ham, fordi han selv hadde unnlatt å gi henne til sin sønn Sjelah, som skulle ha inngått svogerekteskap med henne. – 1Mo 38: 6–26.

Prostitusjon ble fordømt i Guds lov til Israel, skjønt det fantes skjøger i landet. (Ord 7) Ifølge Moseloven var det strengt forbudt for en israelittisk pike å prostituere seg. (3Mo 19: 29; 21: 9) Hvis en israelittisk pike hadde drevet utukt og senere giftet seg under foregivende av å være jomfru, skulle hun steines til døde. (5Mo 22: 20, 21) Den betalingen en skjøge fikk for sine tjenester, var en vederstyggelighet og kunne ikke aksepteres som bidrag til Jehovas helligdom. Dette utgjorde en skarp kontrast til hedenske skikker; tempelskjøger var nemlig ofte en betydelig inntektskilde ved hedenske templer. – 5Mo 23: 18.

Rahab, en skjøge i den hedenske byen Jeriko, la for dagen den rette holdning til Jehova og hjalp de israelittiske speiderne som Josva hadde sendt ut. På grunn av hennes tro og på grunn av de gjerninger hun gjorde i samsvar med sin tro, ble livet hennes spart. Hun inngikk senere et ærbart ekteskap med Salmon av Juda stamme og ble en av Jesu Kristi aner. – Jos, kap. 2; 6: 22–25; Mt 1: 1, 5; Jak 2: 25.

Da Jesus Kristus var på jorden, fordømte han de troløse overprestene og de innflytelsesrike eldste ved å si at skatteoppkreverne og skjøgene gikk inn i Guds rike før dem. (Mt 21: 23, 31, 32) Han siktet da til foraktede mennesker med en rett hjertetilstand som oppnådde tilgivelse ved tro på Kristus. Disse «skjøgene» måtte imidlertid først slutte med sitt skjøgeliv, ettersom de som fortsetter å praktisere utukt, ikke skal arve Guds rike. – Ga 5: 19–21; Ef 5: 5.

Brukt billedlig. Ordet «skjøge» blir også brukt billedlig om personer, organisasjoner eller nasjoner som foregir å tjene Jehova, men som i virkeligheten gir sin hengivenhet og tilbedelse til andre guder. Jerusalem (Juda) ble en «skjøge» i denne forstand. Denne skjøgen gikk faktisk så langt at hun gjorde noe som skjøger vanligvis ikke gjør: I stedet for å ta imot skjøgelønn gav hun nasjonene betaling for å drive utukt med henne. – Ese 16: 33, 34; se Ese 23, hvor Samaria (Israel) og Jerusalem (Juda) blir sammenlignet med to skjøger.

Åpenbaringsboken beskriver en symbolsk skjøge som rir på et skarlagenrødt villdyr, og som har navnet «Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden» skrevet på pannen. Det blir også sagt at «jordens konger har drevet utukt med» denne skjøgen. – Åp 17: 1–5; se BABYLON DEN STORE; UTUKT.