HASJUM

(Hạsjum).

Stamfar til en slekt av israelitter. Noen av dem som tilhørte denne slekten, vendte tilbake fra Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2, 19; Ne 7: 22) Da Esra kom til Jerusalem i 468 f.v.t., var det sju menn av «Hasjums sønner» som sendte bort sine fremmede hustruer. (Esr 10: 33, 44) En representant for denne slekten, eventuelt en som selv het Hasjum, stod ved Esras venstre side da Esra leste opp fra lovboken for de israelittene som hadde samlet seg på torget foran Vannporten i Jerusalem. (Ne 8: 1–4) Likeledes var en representant for Hasjums hus med på å bevitne med segl den ’bindende avtalen’ som ble inngått mens Nehemja var stattholder. – Ne 9: 38; 10: 1, 14, 18.