HØNE

[gr. ọrnis].

Høner av tamhøns (Gallus domesticus) nevnes ikke i De hebraiske skrifter, men De kristne greske skrifter forteller at Jesus Kristus omtalte det at hønen samler kyllingene sine under sine beskyttende vinger, for å illustrere det sterke ønsket han hadde om å samle Jerusalems innbyggere, som imidlertid hadde en avvisende holdning. (Mt 23: 37; Lu 13: 34) Det greske ordet som her er brukt (ọrnis), er en fellesbetegnelse og kan således betegne alle slags fugler, enten de er ville eller tamme. Men på attisk gresk betegnet det vanligvis en høne, siden dette var den vanligste og nyttigste av de fuglene som ble brukt til fjærfehold. Det at Jesus omtalte en sønn som bad sin far om et egg (Lu 11: 11, 12), tyder på at det den gangen var alminnelig å holde tamhøns i Palestina. (Se HANE.) Ordet «ornitologi», som betegner den gren av zoologien som beskjeftiger seg med fugler, kommer fra det greske ordet ọrnis (genitiv: ọrnitos).

Ifølge visse rabbinske lover var det forbudt å spise egg som ble lagt på sabbaten, fordi man mente at dette innebar at hønen arbeidet. Noen tillot imidlertid at man spiste eggene hvis de ikke var lagt av verpehøns, men av slaktehøns. (Den babylonske talmud, Bezah 2a, b) Slike regler finnes ikke i Bibelen.