HENNAPLANTE

[hebr. kọfer].

En busk som får klaser av små, kremfargede blomster med fire kronblad ytterst på kvistene; blomstene har en sterk duft som blir høyt verdsatt i Midtøsten. Ofte blir en hennakvist brukt i en bukett, og kvinner setter også slike kvister i håret og fester dem på brystet. Helt fra oldtiden av har man også brukt henna som kosmetikk.

Denne busken (Lawsonia inermis), som fremdeles vokser vilt i Palestina, blir opptil 4 m høy. Den nevnes bare i Høysangen (1: 14; 4: 13; 7: 11).

Hennapasta, som framstilles av knuste blad av planten, brukes som kosmetikk. Når pastaen skylles av, blir fargen, som vanligvis er oransje eller rødlig, igjen. Henna er blitt brukt til farging av fingernegler, tånegler, fingertupper, hender, føtter, skjegg, hår og til og med hesters manker og haler, samt skinn og lær. Den hebraiske roten som kọfer antas å være avledet av, betyr «å dekke over; å overstryke», noe som trolig kan ses i sammenheng med at planten ble brukt til farging. – Jf. 1Mo 6: 14; Sl 78: 38.