HERMES

(Hẹrmes).

1. En av de kristne i menigheten i Roma som Paulus sendte personlige hilsener til. – Ro 16: 14.

2. En gresk gud, sønn av Zevs og Maia; romerne forbandt ham med sin Merkur, handelens gud. Hermes ble betraktet som gudenes budbringer. Man holdt ham for å være en klok rådgiver for heroene og for å være handelens, veltalenhetens, gymnastikkens, søvnens og drømmenes gud. Man mente at denne guden ikke bare veiledet de levende, men også ledet de døde til Hades.

I Lystra helbredet Paulus en mann som hadde vært lam fra fødselen av, og innbyggerne der tok ham da for å være guden Hermes, ettersom «det var han som førte ordet». (Apg 14: 8–13) Dette harmonerer med deres forestilling om at Hermes var gudeverdenens budbringer, og om at han var veltalende. At Hermes ble tilbedt i Lystra, framgår av følgende innskrift som ble funnet i nærheten av byen i 1909: «Toues Makrinus, også kalt Abaskantus og Batasis, sønn av Bretasis, har, i samsvar med et løfte, på egen bekostning laget [en statue av] Den Store Hermes og også et solur viet til Zevs, solguden.» – The International Standard Bible Encyclopaedia, redigert av J.  Orr, 1960, bd. III, s. 1944.