HOSJEA

(Hosjẹa) [kortform av Hosjaja].

1. En av de tolv som Moses sendte ut for å utspeide det lovte land i 1512 f.v.t.; sønn av Nun i Efraims stamme; han etterfulgte Moses som Israels leder. Moses foretrakk å kalle ham Jehosjua (Josva), som betyr «Jehova er frelse». (4Mo 13: 8, 16; Jos 1: 1) I den greske oversettelsen Septuaginta er stavemåten Iesous (Jesus) benyttet.

2. Fyrsten for Efraims stamme mens David var konge; sønn av Asasja. – 1Kr 27: 20, 22.

3. En gjengivelse av navnet på Jehovas profet Hosea (800-tallet og 700-tallet f.v.t.) som ligger nærmere den hebraiske uttalen. – Ho 1: 1; se HOSEA.

4. Den siste kongen i nordriket Israel, som ble omstyrtet i 740 f.v.t.; sønn av Elah. Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, men ikke i samme grad som sine forgjengere. (2Kg 17: 1, 2) Hosjea hadde ingen arverett til tronen og fikk heller ikke noen salving fra Gud til å bli konge. Han tilrante seg tronen ved å danne en sammensvergelse mot kong Pekah og drepe ham. I 2. Kongebok 15: 30 fortelles det at Hosjea drepte Pekah og «begynte å regjere i hans sted i Jotams, Ussias sønns, tjuende år». Ettersom det sies om Juda-kongen Jotam at han regjerte i bare 16 år (2Kg 15: 32, 33; 2Kr 27: 1, 8), kan det være at det siktes til det 20. året regnet fra starten på Jotams regjeringstid, altså Jotams etterfølger Akas’ fjerde år. – Se JOTAM nr. 3.

Hosjea ble øyensynlig ikke fullt ut anerkjent som konge i Israel før det hadde gått en tid. Andre Kongebok 17: 1 sier at Hosjea i Akas’ tolvte år «ble . . . konge i Samaria over Israel og var det i ni år». Det kan således ha vært på dette tidspunktet Hosjea oppnådde full kontroll over landet med Samaria som regjeringssete. Dette kan ha skjedd med støtte fra assyrerne, for assyrerkongen Tiglat-Pileser III hevder i sine opptegnelser at det var han som satte Hosjea på tronen. – Se rammen «Viktige årstall i kongetiden i Juda og Israel» i artikkelen KRONOLOGI.

Salmanassar V, som etterfulgte Tiglat-Pileser III, tvang Hosjea til å betale tributt, men det varte ikke lenge før Hosjea sendte bud til egypterkongen So og anmodet om hjelp fra ham og så sluttet å betale tributt til assyrerne. Da Salmanassar V fikk kjennskap til denne hemmelige sammensvergelsen, satte han Hosjea i varetektshuset og beleiret Samaria. I 740 f.v.t., etter tre års beleiring, falt byen, og innbyggerne ble ført i landflyktighet. Dermed opphørte tistammeriket Israel, utbryterriket, å eksistere. – 2Kg 17: 3–6.

5. Et av folkets overhoder på Nehemjas tid; enten han selv eller en av hans etterkommere gav sin tilslutning til levittenes forslag om å slutte en bindende avtale. – Ne 9: 5, 38; 10: 1, 14, 23.