IDDO

(Ịddo)

[1–5: kortform av Adaja, som betyr «Jehova har smykket (den som bærer navnet)»].

1. Sønn av Joah, en levitt i Gersjoms slekt. – 1Kr 6: 19–21.

2. Far til Akinadab, som tjente som Salomos matvarefogd i Mahanajim. – 1Kg 4: 7, 14.

3. En syn-seer som utarbeidet opptegnelser som inneholdt opplysninger om kongene Salomos, Rehabeams og Abijas anliggender. Den som samlet stoffet til Krønikebøkene, rådførte seg med disse. Iddos opptegnelser blir omtalt som en «utlegning», en «kommentar» eller en «midrasj». – 2Kr 9: 29; 12: 15; 13: 22, NW, fotn.

4. Far til Berekja og farfar til profeten Sakarja. (Esr 5: 1; 6: 14; Sak 1: 1, 7) Denne Iddo kan være identisk med nr. 5.

5. En prest som står oppført blant dem som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel i 537 f.v.t. I øverstepresten Jojakims dager var Sakarja overhode for denne Iddos fedrehus. (Ne 12: 1, 4, 12, 16) Kanskje identisk med nr. 4.

6. [muligens fra en rot som betyr «å prise»; ev. fra en rot som betyr «å vite (kjenne)»]. Sønn av en viss Sakarja; på kong Davids tid var han fyrste for den halvdelen av Manasse stamme som holdt til i Gilead. – 1Kr 27: 21, 22.

7. Overhode for de netinim-tempeltjenerne som holdt til i Kasifja, hvorav 220 reiste til Jerusalem sammen med Esra i 468 f.v.t. – Esr 8: 17, 20.