IRA

(Ịra) [fullvoksent esel].

1. En ja’iritt som i en liste over Davids ledende oppsynsmenn blir omtalt som «prest hos David». (2Sa 20: 26) Det er mulig at han var en etterkommer av den Ja’ir som blir nevnt i 4. Mosebok 32: 41. Hvis det er tilfellet, kan betegnelsen «prest» være brukt i betydningen «høytstående embetsmann», «fyrste». Det er ikke noe i Bibelen som tyder på at ja’irittene var levitter. Men hvis lesemåten i den syriske oversettelsen Peshitta er korrekt, kan Ira ha vært en prest fra den levittiske byen Jattir (Jathir). – Jf. 2Sa 8: 18; 1Kr 6: 57; 18: 17.

2. Sønn av tekoitten Ikkesj; en av de «veldige menn» i Davids militære styrker. – 2Sa 23: 24, 26; 1Kr 11: 26, 28.

3. En jitritt; en annen av kong Davids «veldige menn». – 2Sa 23: 38; 1Kr 11: 40.