ØY

Det hebraiske ordet ʼi (flt.ʼijịm), som oftest blir oversatt med «øy», blir ikke bare brukt om landområder som er mindre enn et kontinent og helt omgitt av vann (Jes 11: 11; 24: 15), men også om tørt land (Jes 42: 15) og om kystland. (Jes 20: 6; 23: 2, 6; Jer 2: 10) I overført betydning betegner ordet ʼ i slike øyers eller kystlands innbyggere. (1Mo 10: 5, NW, fotn.; Jes 49: 1, NW, fotn.; 59: 18, NW, fotn.) Noen ganger refererer «øyene» til de mest fjerntliggende steder og deres innbyggere. (Jes 41: 5; 66: 19; Ese 39: 6; se MAGOG nr. 2.) Det blir for eksempel sagt at selv de mest fjerntliggende eller isolerte stedene – som øyene i havet – vil merke virkningene av det symbolske jordskjelvet som skal ramme Babylon den store. (Åp 16: 18–21; jf. Åp 6: 12–14.) Sett fra Jehovas synspunkt er alle øyene bare som «fint støv». – Jes 40: 15.

Blant de øyene som er spesielt nevnt i Bibelen, er Kypros (Apg 13: 4–6), Kos, Rodos (Apg 21: 1), Kreta (Apg 27: 7), Kauda (Apg 27: 16), Malta (Apg 28: 1) og Patmos (Åp 1: 9).