ITTAI

(Ịttai) [form av Itiel].

1. En gittittisk kriger, sannsynligvis fra filisterbyen Gat, som var meget lojal overfor David. Da David og hans tjenere flyktet fra Jerusalem på grunn av Absaloms opprør, fulgte 600 gittitter, deriblant Ittai, med ham. David forsøkte å få Ittai fra å forlate byen, men Ittai gav uttrykk for sin dype hengivenhet med disse ordene: «Så sant Jehova lever, og så sant min herre kongen lever: På det sted hvor min herre kongen kommer til å være, enten det er til død eller til liv, der skal din tjener være!» Da fikk Ittai lov av David til å fortsette å følge ham. – 2Sa 15: 18–22.

Da David hadde foretatt en opptelling av sine styrker, satte han ikke-israelitten Ittai og Joab og Abisjai til å lede hver sin tredjedel av hæren. – 2Sa 18: 2, 5, 12.

2. En av Davids «veldige menn», en benjaminitt som var sønn av Ribai fra Gibea. (2Sa 23: 29) Han blir kalt Itai i 1. Krønikebok 11: 31.