JISHAR

(Jịs·har).

To navn som på hebraisk er stavet litt forskjellig, er i norske bibler gjengitt med «Jishar».

1. [hebr. Jits·hạr]. Den av Kehats fire sønner som er nevnt som nummer to; en sønnesønn av Levi. (2Mo 6: 16, 18; 4Mo 3: 17, 19; 1Kr 6: 2, 18) En av Jishars tre sønner, Korah, ble tilintetgjort i ødemarken på grunn av opprør. – 2Mo 6: 21; 4Mo 16: 1, 32.

Jishar ble stamfar til den levittiske slekten jisharittene. (4Mo 3: 27) I kong Davids regjeringstid ble noen av jisharittene, med Sjelomit som overhode, utnevnt til sangere, oppsynsmenn og dommere, mens andre tok seg av de vanlige pliktene som levitter. – 1Kr 6: 31–38; 23: 12, 18; 24: 20–22; 26: 23, 29; se AMMINADAB nr. 2.

2. [Jits·chạr (i overensstemmelse med Vg)]. En etterkommer av Juda; sønn av Asjhur og Hela. (1Kr 4: 1, 5, 7) I margen i den massoretiske tekst blir navnet stavet Zohar.