JABIN

(Jạbin) [muligens: som har skjelneevne; forstandig; el.: en som bygger].

Kanskje navnet på en rekke av kanaaneiske konger i Hasor, eventuelt deres tittel.

1. Hasors konge da Josva gikk inn i det lovte land. Jabin fikk kongene i den nordlige delen av Kanaan til å slutte seg sammen og stille opp en hær mot Israel, «et tallrikt folk, så tallrikt som sandkornene på havets strand, og en stor mengde hester og stridsvogner». Da de hadde slått leir ved Meroms vann, rettet imidlertid Josva et overraskelsesangrep mot dem og forfulgte dem og slo dem. Jabin ble drept da Hasor senere ble erobret og brent. – Jos 11: 1–14; 12: 7, 19.

2. En senere kanaaneisk konge som hersket i det gjenopprettede Hasor; muligens en etterkommer av nr. 1. Det at Jabin blir kalt ’Kanaans konge’, betyr muligens at han stod over de andre kanaaneiske kongene og dermed hadde spesiell makt og myndighet; det framgår i hvert fall av beretningen at andre konger var alliert med ham. På den annen side er det også mulig at uttrykket bare tjener til å skille ham ut fra andre lands konger. Jabins hær, som var utstyrt med 900 stridsvogner med jernljåer, ble ledet av hærføreren Sisera, som spiller en mer fremtredende rolle i beretningen enn Jabin selv. – Dom 4: 2, 3; 5: 19, 20.

Jehova tillot at Jabin undertrykte de frafalne israelittene i 20 år. Men da de ropte til Jehova om utfrielse, oppreiste han Barak og Debora, som ledet Israel til seier over Jabins hær. Sisera ble drept av hustruen til kenitten Heber, som hadde stått i et fredelig forhold til Jabin. (Dom 4: 3–22) Israelittene fortsatte å føre krig mot Jabin og drepte ham til slutt. – Dom 4: 23, 24; Sl 83: 9, 10.