JAHASIEL

(Jahạsiel) [måtte Gud se; Gud har sett].

1. Den tredje som er nevnt blant Hebrons sønner, en kehatitt av Levi stamme. – 1Kr 23: 6, 12, 19; 24: 23.

2. En av de «veldige mennene» som sluttet seg til David i Siklag. – 1Kr 12: 1, 4.

3. En av de prestene med trompet som ble stasjonert foran paktens ark etter at David hadde ført den til Jerusalem. – 1Kr 16: 1, 6.

4. Den levitten som ved Jehovas ånds kraft talte oppmuntrende til kong Jehosjafat og menigheten da Juda ble truet av fiendens overlegne styrke. «Dette er hva Jehova har sagt til dere: ’Vær ikke redde eller skrekkslagne på grunn av denne store folkemengden,’» sa Jahasiel, «’for striden er ikke deres, men Guds. . . . Dere vil ikke behøve å kjempe i dette tilfellet. Still dere opp, stå stille og se at Jehova frelser dere.’» (2Kr 20: 14–17) Jahasiel var sønn av Sakarja, en etterkommer av Asaf gjennom den levittiske slekten til Gersjom (Gersjon [1Mo 46: 11]). Han var således ikke prest. – 1Kr 6: 39–43.

5. Far til Sjekanja, som var en av dem som vendte tilbake til Jerusalem sammen med Esra i 468 f.v.t. – Esr 8: 1, 5.