JAKIM

(Jạkim) [kortform av Jekamja, som betyr «Jah har oppreist»].

1. En etterkommer av Benjamin gjennom Sjime’i; han blir nevnt i en fortegnelse over overhoder for fedrehus i Jerusalem. – 1Kr 8: 1, 19–21, 28.

2. En prest; hans fedrehus ble ved loddkasting utpekt som den tolvte av de 24 avdelingene som prestene ble inndelt i under Davids regjering med tanke på tjenesten ved templet. – 1Kr 24: 3, 5, 12.