JAFET

(Jạfet) [måtte han gi rikelig med plass].

En sønn av Noah og bror til Sem og Kam. Selv om Jafet vanligvis blir nevnt sist, ser det ut til at han var den eldste av de tre sønnene, for i den hebraiske teksten i 1. Mosebok 10: 21 blir han omtalt som «Jafet, den eldste» (NV; KJ; Da; Yg; Le; AS, fotn.). Noen bibeloversettere forstår imidlertid den hebraiske teksten her slik at det var Sem som var «Jafets eldste bror». (NO, EN, NB, AT, JB, NE, RS) Hvis Jafet var Noahs eldste sønn, ble han født omkring 2470 f.v.t. – 1Mo 5: 32.

Jafet og hans kone var blant de åtte som overlevde vannflommen i arken. (1Mo 7: 13; 1Pe 3: 20) De fikk barn først etter vannflommen, men fikk da sju sønner: Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras. (1Mo 10: 1, 2; 1Kr 1: 5) Fra disse sønnene og noen sønnesønner «ble befolkningen på nasjonenes øyer [folkene på kystene, NO, RS] spredt omkring i sine land, hver etter sitt tungemål, etter sine slekter, etter sine nasjoner». (1Mo 10: 3–5; 1Kr 1: 6, 7) Historisk sett regnes Jafet for å være stamfar til den ariske, eller indoeuropeiske (indogermanske), gren av menneskeslekten. Navnene på hans sønner og sønnesønner finnes i gamle historiske tekster, da nevnt i forbindelse med folk og stammer som hovedsakelig bodde nord og vest for Den fruktbare halvmåne. Det ser ut til at de har bredt seg fra Kaukasus mot øst inn i Sentral-Asia og mot vest gjennom Lilleasia til øyene og kystområdene i Europa, kanskje helt til Spania. Ifølge arabiske overleveringer var en av Jafets sønner også stamfar til de kinesiske folkeslagene. – OVERSIKT og KART: bd. 1, s. 329.

På grunn av Jafets og hans bror Sems respektfulle handling den gang faren hadde nytt vin og var blitt drukken, ble Jafet velsignet av sin far. (1Mo 9: 20–27) I velsignelsen bad Noah Gud om at han måtte «gi Jafet rikelig med plass [hebr. jaft]». Dette hebraiske uttrykket kommer tydeligvis fra det samme rotordet som navnet Jafet (hebr. Jẹfeth eller Jạfeth), og det skulle da hentyde til at betydningen av Jafets navn ville bli oppfylt bokstavelig på den måten at hans etterkommere ville bre seg ut over et stort område. Det at han skulle «bo i Sems telt», betyr ifølge noen at det skulle være et fredelig forhold mellom jafetittene og semittene. Men ettersom historien ikke akkurat vitner om et slikt fredelig forhold, er det mer sannsynlig at profetien skal settes i forbindelse med det løftet som Gud senere gav Sems etterkommere Abraham, Isak og Jakob om at alle jordens slekter (deriblant Jafets etterkommere) skulle bli velsignet. (1Mo 22: 15–18; 26: 3, 4; 28: 10, 13, 14; jf. Apg 10: 34–36; Ga 3: 28, 29.) Profetien om at Kanaan skulle ’bli Jafets slave’, ble oppfylt da Kanaans land ble underlagt det medopersiske rike (en jafetisk makt) og senere grekerne og romerne da disse erobret området, deriblant de befestede kanaaneiske byene Tyrus og Sidon.