JASER

(Jạser) [måtte (Gud) hjelpe].

En amorittisk by med tilhørende småbyer på østsiden av Jordan. På Moses’ tid ble Jaser og det omkringliggende området tatt av israelittene. (4Mo 21: 25, 32) Jaser ble opprinnelig tildelt Gads stamme, som befestet byen, men ble senere overdratt til levittene. (4Mo 32: 1, 3–5, 34, 35; Jos 13: 24, 25; 21: 34, 38, 39; 1Kr 6: 77, 81) Den blir nevnt i forbindelse med den ruten som Joab og førerne for de militære styrker fulgte da de gjennomførte den folketellingen som David hadde gitt ordre om uten å ha fått myndighet til det av Gud. (2Sa 24: 4, 5) Henimot slutten av Davids regjeringstid fikk noen «veldige menn» blant hebronittene som var bosatt i Jaser, administrative oppgaver i Israels område øst for Jordan. – 1Kr 26: 31, 32.

På 700-tallet f.v.t. var Jaser kommet på moabittenes hender. Det later til at området på den tiden var kjent for dyrking av vindruer, noe det også kan ha vært fra tidligere. Det ble forutsagt at Jaser og andre moabittiske byer skulle bli rammet av ulykke. – Jes 16: 8–10; Jer 48: 32, 33.

Hva beliggenheten angår, er flere muligheter blitt foreslått, men det er fremdeles uvisst nøyaktig hvor byen lå.