JEKONJA

(Jekọnja) [Jehova grunnfester].

Konge i Juda i bare tre måneder og ti dager før han ble ført som fange til Babylon av Nebukadnesar i 617 f.v.t.; han var sønn av Jehojakim og sønnesønn av den gode kong Josjia. (1Kr 3: 15–17; Es 2: 6; Jer 24: 1) Hans navn blir noen ganger forkortet til Konja (Jer 22: 24; 37: 1), men den formen som forekommer oftest, er Jehojakin. – 2Kg 24: 6, 8–15; se JEHOJAKIN.