JEHISKIA

(Jehiskịa) [måtte Jehova styrke meg; Jehova har styrket meg].

En fremtredende efraimitt som protesterte da israelittene hadde tatt fanger blant sine brødre i det sørlige riket den gang de under kong Pekah hadde slått Juda, og som også gav fangene materiell hjelp. Jehiskia var sønn av Sjallum. – 2Kr 28: 6, 8, 12–15.