JERIMOT

(Jẹrimot) [fra en rot som betyr «å være høy (opphøyd)»].

1. En sønn eller etterkommer av Benjamins førstefødte sønn, Bela; en av de «tapre veldige menn». – 1Kr 7: 6, 7.

2. En kriger av Benjamins stamme som støttet David i den tiden David oppholdt seg i Siklag fordi kong Saul hadde lyst ham fredløs. – 1Kr 12: 1, 2, 5.

3. En levitt av Meraris slekt. – 1Kr 24: 26, 30; se JEREMOT nr. 3.

4. En levitt av Kehats slekt. – 1Kr 6: 33; 25: 4; se JEREMOT nr. 4.

5. Fyrsten for Naftali stamme i Davids regjeringstid; sønn eller etterkommer av Azriel. – 1Kr 27: 19, 22.

6. En sønn av David; hans datter giftet seg med kong Rehabeam. (2Kr 11: 18) Jerimot står ikke oppført blant de sønnene David fikk med sine navngitte hustruer. Han kan derfor ha vært en sønn av en av hans medhustruer eller av en hustru som ikke er navngitt. (2Sa 5: 13) Jerimot var tydeligvis gift med sin kusine Abihajil, datter av Davids eldste bror, Eliab. – 2Kr 11: 18; 1Sa 17: 13.

7. En av de levittiske tilsynsmennene som tok hånd om bidraget og tienden og de hellige ting folk kom med i Hiskias regjeringstid. – 2Kr 31: 12, 13.