JESJIMON

(Jẹsjimon) [ørken].

1. Et goldt ødemarksområde som etter alt å dømme lå i den nordøstlige enden av Dødehavet, hvor man mener at også Bet-Jesjimot kan ha ligget. Det var tydeligvis utsikt over Jesjimon fra Pisga og Peor. – 4Mo 21: 20; 23: 28; Jos 12: 1–3.

2. Et område i nærheten av byen Sif, nord for Maon-ødemarken. Det later til at dette Jesjimon innbefattet en del av Juda-ødemarken, og at det lå noen kilometer sørøst for Hebron. Det var i dette området, som består av nakne kalksteinsfjell, David og hans menn skjulte seg for kong Saul. – 1Sa 23: 19, 24; 26: 1, 3; se JUDA-ØDEMARKEN.