GLEDE

En god følelse framkalt av at man oppnår eller venter seg noe godt; følelse av lykke og tilfredshet; jubel. I Bibelen er det brukt flere forskjellige hebraiske og greske ord som betegner ulike grader av denne følelsen, som glede, jubel og fryd. De tilsvarende verbene betegner både indre glede og måter som glede kan komme til uttrykk på, og har ulike betydninger som «glede seg; være glad; fryde seg; juble; rope av glede; hoppe av glede».

Jehova Gud og Jesus Kristus. Jehova kalles ’den lykkelige Gud’. (1Ti 1: 11) Han utfører skapergjerninger og arbeider til glede for seg selv og sine skapninger. Han fryder seg over det han frambringer. (Sl 104: 31) Han vil at også hans skapninger skal glede seg over hans verk, og at de skal finne glede i sitt eget arbeid. (For 5: 19) Ettersom han er Kilden til alt godt (Jak 1: 17), kan alle fornuftutstyrte skapninger, både mennesker og engler, finne den største glede i å lære ham å kjenne. (Jer 9: 23, 24) Kong David sa: «Måtte mine tanker om ham være til behag. Jeg for min del skal fryde meg i Jehova.» (Sl 104: 34) Han sang også: «Den rettferdige skal fryde seg i Jehova og virkelig ta sin tilflukt til ham, og alle som er rettskafne i hjertet, skal rose seg.» (Sl 64: 10) Apostelen Paulus formante de kristne til alltid å finne glede i sin kunnskap om Jehova og i den måten han handler med dem på: «Gled dere alltid i Herren [i flere oversettelser: «Jehova»]. Igjen vil jeg si: Gled dere!» – Flp 4: 4.

Jesus Kristus er den som står Jehova nærmest og kjenner ham best (Mt 11: 27), og han kan ’forklare ham’ for sine disipler. (Joh 1: 18) Jesus gleder seg derfor og kan omtales som «den lykkelige og eneste Makthaver». (1Ti 6: 14, 15) På grunn av sin kjærlighet til sin far er han ivrig etter alltid å gjøre det som behager Ham. (Joh 8: 29) Da han fikk i oppdrag å komme til jorden og lide og dø for å rense sin Fars navn for vanære, var det således «på grunn av den glede som var holdt fram for ham», han «utholdt . . . en torturpæl, idet han foraktet skammen». (He 12: 2) Han hadde også sterk kjærlighet til menneskene og gledet seg over dem. I forbindelse med at Jesus i sin førmenneskelige tilværelse blir framstilt som den personifiserte visdom i Bibelen, tilskrives han disse ordene: «Da var jeg ved [Jehovas] side som en mesterarbeider, og jeg var den han holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham, gledet meg over det fruktbare land på hans jord; og de ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.» – Ord 8: 30, 31.

Jesus ville at hans disipler skulle få den samme gleden, og sa til dem: «Disse ting har jeg sagt til dere for at min glede skal være i dere og deres glede skal bli gjort fullstendig.» Englene følte stor glede da jorden ble skapt. (Joh 15: 11; 17: 13; Job 38: 4–7) De legger også merke til hva Guds tjenere gjør, og finner glede i den trofasthet de viser, og de fryder seg særlig når en person vender om fra en syndig kurs og til den rene tilbedelse av Gud og tjenesten for ham. – Lu 15: 7, 10.

Hva som gir Gud glede. Jehova Guds tjenere kan glede hans hjerte ved å være trofaste og lojale mot ham. Satan Djevelen har uavlatelig påstått at Guds overherredømme er urettmessig, og betvilt hans tjeneres ulastelighet. (Job 1: 9–11; 2: 4, 5; Åp 12: 10) Følgende ord gjelder dem: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg.» (Ord 27: 11) Jehovas folk på jorden kan få Jehova til å glede seg ved å være trofaste og lojale mot ham. – Jes 65: 19; Sef 3: 17.

En frukt av Guds ånd. Siden Jehova er selve kilden til glede, og ettersom han ønsker at hans folk skal glede seg, er glede en frukt av hans hellige ånd. Glede er nevnt rett etter kjærlighet i Galaterne 5: 22, 23. Apostelen skrev til de kristne i Tessalonika: «Dere ble etterlignere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel med hellig ånds glede.» (1Te 1: 6) Paulus kunne derfor si til de kristne i Roma at Guds rike «betyr . . . rettferdighet og fred og glede med hellig ånd». – Ro 14: 17.

Sann glede kommer fra hjertet og kan ha god virkning på hele kroppen. «Et glad hjerte har god virkning på ansiktet», og «et hjerte som gleder seg, er god medisin [el.: gjør legemet godt],» sier vismannen i Ordspråkene. – Ord 15: 13; 17: 22, NW, fotn.

Glede i tjenesten for Gud. Det Jehova krever av sine tjenere, er ikke byrdefullt. (1Jo 5: 3) Han vil at de skal finne glede i tjenesten for ham. Hans folk Israel skulle glede seg under de høytidene som han tilrettela for dem, og de skulle også finne glede i andre trekk ved livet og ved tilbedelsen av ham. (3Mo 23: 40; 5Mo 12: 7, 12, 18) De skulle tale begeistret om Gud. (Sl 20: 5; 51: 14; 59: 16) Hvis de ikke tjente med glede i hjertet, var det noe galt med deres hjertetilstand og med deres verdsettelse av hans kjærlige godhet. Jehova Gud advarte dem derfor om hva som kom til å skje hvis de ble ulydige og ikke fant glede i å tjene ham: «Alle disse forbannelsene skal visselig komme over deg . . . fordi du ikke lyttet til Jehova din Guds røst ved å holde hans bud og hans forskrifter . . . Og de skal forbli over deg og ditt avkom . . . , fordi du ikke tjente Jehova din Gud med fryd og hjertets glede over å ha overflod av alt.» – 5Mo 28: 45–47.

De kristne har ikke mindre grunn til å glede seg over sin tjeneste for Gud. Hvis en kristen ikke har glede, kan dette være et utslag av mangel på dyptfølt verdsettelse. (Sl 100: 2) «Jehovas glede er deres borg,» sa en av Guds trofaste tjenere. (Ne 8: 10) Det gode budskap som de kristne forkynner, ble av en engel omtalt som «et godt budskap . . . om en stor glede som skal bli hele folket til del». (Lu 2: 10) Det at Jehovas navn er nevnt over hans vitner, og den sannhet som finnes i Bibelen, bør i seg selv være årsak til glede. Profeten Jeremia sier: «Ditt ord blir til jubel for meg og til mitt hjertes fryd; for ditt navn er blitt nevnt over meg, Jehova, hærstyrkenes Gud.» – Jer 15: 16.

Jehovas rettferdige rettslige avgjørelser, som holdes i hevd i den kristne menighet og i de kristnes liv, er også årsak til glede, særlig i en tid da verden har kastet vrak på rett og rettferdighet. (Sl 48: 11) Dessuten gir de kristnes storslåtte framtidshåp virkelig grunn til glede. («Gled dere i håpet», Ro 12: 12; Ord 10: 28.) Frelsen er en årsak til glede. (Sl 13: 5) I tillegg kommer den glede som Guds tjenere erfarer når de hjelper andre til å få kunnskap om Jehova og til å begynne å tjene ham. (Flp 4: 1; 1Te 2: 19) Noe av det som gir størst glede, er å komme sammen med og samarbeide med Guds folk. – Sl 106: 4, 5; 122: 1.

Forfølgelse en årsak til glede. Selv om forfølgelse i seg selv ikke bringer glede, bør en kristen som vokter sitt hjerte, til og med kunne finne glede i å bli forfulgt, for når han holder ut og bevarer sin ulastelighet under forfølgelse, er dette en seier. Gud vil hjelpe de trofaste. (Kol 1: 11) Forfølgelsen er dessuten et vitnesbyrd om at man er godkjent av Gud. Jesus sa at de kristne bør ’hoppe av glede’ når de blir hånt og forfulgt. – Mt 5: 11, 12; Jak 1: 2–4; 1Pe 4: 13, 14.

Andre gleder som Gud står bak. Jehova Gud har også tilveiebrakt mye annet som menneskene kan glede seg over dag etter dag, for eksempel ekteskapet (5Mo 24: 5; Ord 5: 18), det å bli far eller mor til et rettferdig og vist barn (Ord 23: 24, 25), mat (For 10: 19; Apg 14: 17), vin (Sl 104: 14, 15; For 10: 19) og skaperverkets mangfold (Jak 1: 17; 1Ti 6: 17).

Uekte og kortvarige gleder. Jesus talte om noen som skulle høre sannheten og ta imot den med glede, men som ikke ville få tak i den egentlige meningen. Slike mennesker kultiverer ikke det ord som er blitt innplantet i hjertet deres, og derfor mister de snart gleden, idet de snubler og faller når de blir utsatt for trengsler eller forfølgelse på grunn av ordet. (Mt 13: 20, 21) Glede basert på materialisme er en uekte, kortvarig form for glede. Og hvis noen fryder seg over et annet menneskes ulykke, er dette en synd som han må stå til ansvar for overfor Jehova, selv om hans skadefryd gjelder en som hater ham. (Job 31: 25–30; Ord 17: 5; 24: 17, 18) Det ville være tåpelig av en ungdom å tro at han må gi etter for «de lyster som hører ungdommen til», for å kunne glede seg over livet. (2Ti 2: 22; For 11: 9, 10) På lignende måte vil kjærlighet til fornøyelser få uheldige følger. (Ord 21: 17; For 7: 4) Også en kristen som ’jubler’ idet han sammenligner seg med andre, er på avveier. Han bør i stedet prøve sin egen gjerning, så han har grunn til å «juble i forhold til seg selv alene». – Ga 6: 4.

Evigvarende glede. Jehova lovte å gjenreise sitt folk, Israel, etter landflyktigheten i Babylon. Dette gjorde han; han førte det tilbake til Jerusalem i 537 f.v.t., og israelittene jublet da grunnvollen til templet ble lagt. (Jes 35: 10; 51: 11; 65: 17–19; Esr 3: 10–13) Men Jesajas profeti (65: 17) får en større oppfyllelse når det blir skapt «en ny himmel og en ny jord», en ordning som vil innebære at hele menneskeheten kan glede seg for alltid under «Det nye Jerusalem». – Åp 21: 1–3.

Under dagens forhold forhindrer ondskap, sykdom og død at man kan føle fullkommen, fullstendig glede. Men i tråd med den bibelske regel som går ut på at «en vis konge sprer de onde», vil Jesus Kristus som Konge gjøre ende på alle fiender av Gud og av rettferdigheten. (Ord 20: 26; 1Kt 15: 25, 26) Da vil alt som står til hinder for fullstendig glede, bli fjernet, for selv «døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». (Åp 21: 4) Sorgen over dem som har dødd, vil da ha forsvunnet for alltid; oppstandelsen av de døde vil ha gjort ende på den. Kunnskapen om dette er til trøst for de kristne allerede i dag, og den gjør at de ’ikke sørger slik som de andre, de som ikke har noe håp’. – 1Te 4: 13, 14; Joh 5: 28, 29.