KENISITTER

[av (tilhørende) Kenas].

1. Et ikke-israelittisk folk som bodde i eller i nærheten av Kanaan. Jehova lovte å gi deres område til Abrams (Abrahams) ætt. (1Mo 15: 18, 19) Kenisittene drog tydeligvis inn i Negev fra sørøst og spredte seg muligens ut over en del av Edom og det som senere ble det sørlige Juda, allerede før israelittene inntok det lovte land.

Noen bibelkommentatorer har satt kenisittene i forbindelse med den Kenas som var sjeik i Edom, en etterkommer av Esau gjennom Elifas (1Mo 36: 15, 16), noe som ville bety at de var en fremtredende edomittisk slekt. Men ettersom Bibelen selv ikke gir noen detaljerte opplysninger om en slik forbindelse, rår det usikkerhet om hvem som var stamfar til kenisittene. Det at Jehova allerede på Abrams tid, før Esau var født, omtaler kenisittene blant de folkegruppene hvis område skulle bli gitt til Abrams ætt (1Mo 15: 18, 19), taler imot at kenisittene skulle være etterkommere av Esau.

2. Den trofaste Kaleb blir kalt «kenisitten Jefunnes sønn». (4Mo 32: 12; Jos 14: 6, 14) Jefunne kan ha vært en etterkommer av en av de ikke-israelittiske kenisittene (1Mo 15: 18, 19), en som hadde sluttet seg til Jakobs (Israels) etterkommere og tatt en israelittisk hustru. Men det er mer sannsynlig at betegnelsen kenisitt i hans tilfelle skyldes at det blant hans judeiske forfedre hadde vært et familieoverhode som het Kenas; Kalebs egen bror het også Kenas. – Jos 15: 17; Dom 1: 13; 1Kr 4: 13.