SLEKTNING

Person i forholdet til den (dem) som han (hun) er forbundet med ved at de har felles forfedre, eller ved giftermål. I Bibelen dekkes begrepet av flere hebraiske og greske ord, som blir nærmere forklart nedenfor.

Goʼẹl (fra hebr. gaʼạl, som betyr «gjenløse» eller «kjøpe tilbake») er et ord som ble brukt om den nærmeste mannlige slektning som hadde rett til å kjøpe tilbake og til å opptre som blodhevner. Drapsmenn som handlet med overlegg, skulle drepes av «blodhevneren». (4Mo 35: 16–19) Boas stod i et slikt slektskapsforhold til No’omi og Rut at han var deres «gjenkjøper». (Rut 2: 20; 3: 9, 12, 13; 4: 1, 3, 6, 8, 14) Jehova selv, den store Far eller Livgiver, er både Hevner og Gjenkjøper for sine tjenere. – Sl 78: 35; Jes 41: 14; 43: 14; 44: 6, 24; 48: 17; 54: 5; 63: 16; Jer 50: 34.

Sjeʼẹr (hebr.: «legeme; kjøtt») blir brukt i betydningen en kjødelig slektning, en nær slektning som noen er knyttet til med blodets bånd. Guds lov forbød seksuell omgang mellom nære kjødelige slektninger, for eksempel mellom en mann og hans tante. (3Mo 18: 6–13; 20: 19) Hvis en israelitt pådrog seg gjeld til en utlending, kunne en bror, en onkel, en fetter eller en hvilken som helst «nær kjødelig slektning» kjøpe ham tilbake. (3Mo 25: 47–49) Hvis noen døde uten å etterlate seg sønner, døtre, brødre eller onkler, skulle arven etter ham gå til den av hans kjødelige slektninger som var nærmest i slekt med ham. – 4Mo 27: 10, 11.

Qarọv (hebr.: «nær») er et ord som ikke bare blir brukt om en nær slektning, men også om andre som står et menneske nær. Hvis en israelitt ble så fattig at han måtte selge noe av det han eide, skulle en som var «nær beslektet» med ham, kjøpe det tilbake for ham. (3Mo 25: 25) Job sørget over at hans «nærmeste» hadde forlatt ham, og David beklaget seg over at de som ’stod ham nær’, holdt seg på avstand. – Job 19: 14; Sl 38: 11.

Uttrykk som er avledet av jadhạʽ (et hebr. verb som betyr «kjenne, være kjent med»), kan bety en slektning eller også bare en bekjent. No’omi hadde «en slektning på sin manns side» som het Boas. Jehu slo i hjel alle som var igjen av Akabs hus, og likeså hans «kjenninger». – Rut 2: 1; 2Kg 10: 11.

Ordet syggenẹs, som forekommer i De kristne greske skrifter, er en betegnelse på en kjødelig slektning, men det blir aldri brukt når det er tale om forholdet mellom foreldre og barn. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at Jesus sa til sine disipler at de skulle «bli overgitt av foreldre og brødre og slektninger [syggenọn] og venner». (Lu 21: 16) Da Jesus var tolv år gammel og foreldrene ved en anledning ikke kunne finne ham, begynte de å lete etter ham blant sine «slektninger». (Lu 2: 44) Når man holder selskap, sa Jesus, skal man ikke be sine «slektninger», som kan yte gjengjeld, men heller fattige mennesker. (Lu 14: 12–14) Da Peter kom til Kornelius med det gode budskap om frelse, var også hans «slektninger» til stede. (Apg 10: 24) Og Paulus omtalte både israelittene i sin alminnelighet og navngitte enkeltpersoner som sine «slektninger» i det brevet han skrev til romerne. – Ro 9: 3; 16: 7, 11, 21.