LILJE

Det hebraiske ordet sjusjạn og dets greske ekvivalent, krịnon, som begge gjengis med «lilje», refererer trolig til mange forskjellige blomster, for eksempel tulipaner, anemoner, hyasinter, iriser og gladioler. Ifølge Koehler og Baumgartner kommer det hebraiske ordet fra et egyptisk ord som betyr «stor blomst». (Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 958) Den greske historieskriveren Herodot (II, 92) omtaler den egyptiske lotus som en ’lilje’, og mange tror at uttrykkene «liljeblomst» og «liljeformet arbeid» i Bibelen i forbindelse med utsmykning henspiller på den egyptiske lotus, som er en vannlilje. (1Kg 7: 19, 22, 26; 2Kr 4: 5) Men dette er nokså tvilsomt, ettersom lotusen hadde en fremtredende plass i symbolikken i Egypts falske religion.

De liljene som Bibelen nevner, fantes på lavslettene, blant tornete ugress og på beitemarker hvor småfe og gaseller gresset. (Høy 2: 1, 2, 16; 4: 5) Det ble kanskje også dyrket liljer i hager (Høy 6: 2, 3), og det hentydes til liljenes søtlige duft (Høy 5: 13). Hosea hadde kanskje liljens skjønnhet i tankene da han i en profeti om gjenopprettelse for Israel talte om at nasjonen skulle blomstre som liljen. – Ho 14: 5.

For å tone ned den betydning som vanligvis blir tillagt materielle ting, påpekte Jesus Kristus at selv ikke Salomo i all sin herlighet var så flott kledd som liljene på marken. Noen har framsatt den teori at Jesus her tenkte på anemonene, men det kan være at han siktet til liljelignende blomster i sin alminnelighet, noe som antydes av at han bruker uttrykket «liljene på marken» parallelt med «plantene på marken». – Mt 6: 28–30; Lu 12: 27, 28.

Betydningen av uttrykkene «Liljene» og «Påminnelsenes lilje», som forekommer i overskriftene til Salmene 45, 60, 69 og 80, er ikke kjent.