LEPPER

Ettersom leppene er en del av munnen og er viktige i forbindelse med forming av ord, blir ordet «leppe» (hebr. safạh; gr. kheilos) brukt billedlig om tale og språk (Ord 14: 3; 1Kt 14: 21), noen ganger i parallellismer sammen med «tunge» (Sl 34: 13; Ord 12: 19) eller «munn» (Sl 66: 14; Ord 18: 7). Før språkforvirringen i Babel «hadde hele jorden fortsatt ett språk [bokst.: «én leppe»] og ett ordforråd». (1Mo 11: 1, 6–9; tilsvarende bruk i Sl 81: 5; Jes 19: 18) Ved profeten Sefanja lovte Gud å gi folkeslag «en forandring så de får et rent språk [en ren leppe]»; de skulle altså forent lovprise Jehova og hans rettferdige hensikter ved Kristus Jesus. – Sef 3: 9; jf. Ord 12: 19.

Det som kommer over en persons lepper, er ikke noe pålitelig uttrykk for hva som bor i hans hjerte, ettersom leppene kan brukes til hyklersk tale. (Mt 15: 8) Ens lepper kan imidlertid ikke holde ens virkelige hjertetilstand skjult for Gud (He 4: 13), og det som bor i hjertet, vil til slutt også komme over leppene. – Ord 26: 23–26; Mt 12: 34.

Da Moses ble bedt om å tre fram for farao og tale til ham, prøvde han å unnskylde seg med at han hadde «uomskårne lepper», som om han hadde en forhud over leppene som gjorde at det var vanskelig for ham å tale. Det er mulig at han hadde en talefeil. (2Mo 6: 12, 30) Da Jesaja ble kalt av Jehova, ønsket han å tjene ham, men han sa fortvilt at han var så godt som brakt til taushet fordi han, en mann med urene lepper, i et syn hadde sett Jehova; han var uskikket til å formidle det rene budskapet fra Jehova Gud. Jehova sørget så for at Jesajas lepper ble renset. – Jes 6: 5–7; jf. Joh 15: 3; Jes 52: 11; 2Kt 6: 17.

Hoseas profeti oppfordret israelittene til å frambære sine leppers «unge okser» som offer til Jehova, det vil si frambære ofre for ham i form av oppriktig lovprisning. (Ho 14: 2) Apostelen Paulus hentyder til denne profetien i forbindelse med at han formaner sine trosfeller til å «frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn». – He 13: 15.

Å tale «med glatt leppe» vil si å tale på en bedragersk måte. (Sl 12: 2, 3) Glatte lepper og også lepper som taler bryskt eller løgnaktig, kan forårsake stor skade – de kan skape dype sår, lik et sverd, eller spre gift, lik en slange. (Sl 59: 7; 140: 3; Ro 3: 13) At en person «lukker sine lepper vidt opp», vil si at han taler tankeløst eller uklokt. (Ord 13: 3) Dette kan føre til ødeleggelse for ham, fordi Gud holder alle ansvarlig for det de sier. – 5Mo 23: 23; 4Mo 30: 6–8; Ord 12: 13; jf. Job 2: 10; Mt 12: 36, 37.