LUKASEVANGELIET
En beretning som i første rekke handler om begivenheter som fant sted under Jesu tjeneste på jorden. Hensikten med den var å gi en nøyaktig og logisk ordnet beretning som skulle bekrefte det Teofilus var blitt muntlig undervist i. (Lu 1: 3, 4) Det at beretningen ble en del av den bibelske kanon, viser at den også skulle være til gagn for mange andre, både jøder og ikke-jøder. Noen steder ser det ut til at stoffet er ordnet tematisk, men i det store og hele er beretningen kronologisk oppbygd.
Skribenten og tidspunktet for nedskrivningen. Selv om legen Lukas (Kol 4: 14) ikke er nevnt ved navn i evangeliet, er det den vanlige oppfatning at det er han som har skrevet det. Det finnes skriftlige vitnesbyrd om dette helt siden 100-tallet e.v.t., idet evangeliet blir tilskrevet Lukas i Muratoris fragment (ca. 170). Visse trekk ved evangeliet støtter også den oppfatning at det er skrevet av en velutdannet mann, en lege. Ordforrådet i det er større enn i de tre andre evangeliene til sammen, og noen ganger blir de sykdommene som Jesus helbredet, beskrevet mer presist her enn i de andre evangelieberetningene. – Jf. Mt 8: 14; Mr 1: 30; Lu 4: 38; Mt 8: 2; Mr 1: 40; Lu 5: 12.
Lukas fullførte tydeligvis sitt evangelium før han skrev Apostlenes gjerninger. (Apg 1: 1, 2) Ettersom han reiste sammen med Paulus til Jerusalem ved slutten av apostelens tredje misjonsreise (Apg 21: 15–17), må han ha hatt gode muligheter for nøye å gå igjennom alt som hadde med Jesus Kristus å gjøre, i nettopp det området hvor Guds Sønn hadde utført sin tjeneste. Etter at Paulus var blitt arrestert i Jerusalem, og under hans senere fengselsopphold i Cæsarea hadde Lukas sannsynligvis flere muligheter til å spørre ut øyenvitner og rådføre seg med skriftlige beretninger. Det er derfor grunn til å tro at Lukasevangeliet er skrevet i Cæsarea på et tidspunkt under Paulus’ to år lange fangenskap i byen (ca. 56–58). – Apg 21: 30–33; 23: 26–35; 24: 27.
Særpreg. I likhet med de tre andre evangeliene inneholder Lukasevangeliet rikelig med vitnesbyrd om at Jesus virkelig er Kristus, Guds Sønn. Det viser at Jesus var en som ofte bad til sin himmelske Far, og som helt og fullt satte sin lit til ham. (Lu 3: 21; 6: 12–16; 11: 1; 23: 46) Det inneholder en mengde supplerende detaljer som, sammen med det som står i de andre tre evangeliene, gir et mer fullstendig bilde av de begivenheter som er knyttet til Kristus Jesus. Så godt som alt som står i kapitlene 1 og 2, er opplysninger som ikke er nevnt i de øvrige evangeliene. Minst seks mirakler og over dobbelt så mange illustrasjoner er nevnt bare i dette evangeliet. Miraklene er: den mirakuløse fiskefangsten Jesus lot noen av disiplene få (5: 1–6), det at han oppreiste sønnen til en enke i Nain (7: 11–15), og det at han helbredet en krumbøyd kvinne (13: 11–13), en mann som led av vatersott (14: 1–4), ti spedalske (17: 12–14) og øret til øversteprestens slave (22: 50, 51). Blant illustrasjonene er: illustrasjonen om de to skyldnerne (7: 41–47), om den barmhjertige samaritan (10: 30–35), om fikentreet som ikke bar frukt (13: 6–9), om det store aftensmåltidet (14: 16–24), om drakmen som ble mistet (15: 8, 9), om den bortkomne sønnen (15: 11–32), om den urettferdige forvalteren (16: 1–8), om den rike mann og Lasarus (16: 19–31) og om enken og den urettferdige dommeren (18: 1–8).
Tidsangivelsene i dette evangeliet hjelper en til å fastslå når døperen Johannes og Jesus ble født, og når de hver især begynte sin tjeneste. – Lu 1: 24–27; 2: 1–7; 3: 1, 2, 23; se REGISTRERING.
Autentisitet. Noe som vitner om at Lukasevangeliet er autentisk og stemmer overens med andre av Bibelens bøker, er alle de sitatene fra og henvisningene til De hebraiske skrifter som det inneholder. (Jf. Lu 2: 22–24; 2Mo 13: 2; 3Mo 12: 8; Lu 3: 3–6; Jes 40: 3–5; Lu 7: 27; Mal 3: 1; Lu 4: 4, 8, 12; 5Mo 8: 3; 6: 13, 16; Lu 4: 18, 19; Jes 61: 1, 2.) Et ytterligere vitnesbyrd om evangeliets autentisitet er oppfyllelsen av Jesu profeti om ødeleggelsen av byen Jerusalem og dens tempel. – Lu 19: 41–44; 21: 5, 6.
[Ramme på side 201]
HOVEDPUNKTER I LUKAS
Lukas’ beretning om Jesu liv, skrevet for å bekrefte påliteligheten av den kristne overlevering, og det på en slik måte at det ville appellere til folk av alle nasjoner
Det andre evangeliet som ble skrevet; sannsynligvis avfattet mellom 56 og 58 e.v.t.
Begivenheter før Jesu offentlige tjeneste (1: 1 til 4: 13)
Gabriel forteller Maria at hun skal føde Guds Sønn; da Jesus blir født, sier engler at han er «Kristus, Herren»
Som tolvåring stiller Jesus spørsmål til lærerne i templet
Da Jesus blir døpt av Johannes, kommer hellig ånd over ham, og en røst fra himmelen erklærer at han er Guds Sønn
Satan gjør gjentatte forsøk på å friste Jesus, men mislykkes
Første del av Jesu tjeneste på jorden, stort sett i Galilea (4: 14 til 9: 62)
I en synagoge i Nasaret leser Jesus fra Jesajas bokrull for å vise hvilket oppdrag han har fått; tilhørerne forsøker å drepe ham
Han underviser i en synagoge i Kapernaum, driver ut en demon og helbreder mange syke
Han blir stilt overfor utfordrende spørsmål, blant annet med hensyn til det å tilgi synder og det å helbrede på sabbaten
Etter at Jesus har bedt hele natten, utvelger han sine tolv apostler
Han holder Bergprekenen
Han helbreder en offisers slave og oppreiser en enkes sønn
Jesus forteller lignelsene om de to skyldnerne og om såmannen; han utfører flere mirakler og oppreiser blant annet Jairus’ datter
Apostlene blir sendt ut for å forkynne om Guds rike
Peter erklærer at Jesus er Kristus; kort tid deretter er han og to andre apostler vitne til Jesu forvandling
Jesu senere tjeneste, stort sett i Judea og Perea (10: 1 til 19: 27)
Jesus sender ut de 70 for at de skal forkynne
Han forteller lignelsen om den barmhjertige samaritan
Han lærer sine disipler hvordan de skal be, og tilbakeviser deretter en anklage om at han driver ut demoner ved hjelp av Beelsebub
Jesus advarer mot materialisme og oppfordrer disiplene til å søke Guds rike; han taler om den lille hjord og om den trofaste forvalter
Han helbreder en kvinne som er krumbøyd, og besvarer spørsmål om hvorfor han gjør dette på sabbaten
Han viser at de som ønsker å bli disipler, må ta i betraktning hva det innebærer
Han forteller lignelser, deriblant om den bortkomne sønnen og om den rike mann og Lasarus
Jesus advarer sine disipler mot å få andre til å snuble; han understreker nødvendigheten av ydmykhet
Han helbreder ti spedalske, men bare én, en samaritan, vender tilbake for å takke ham
Jesus sammenligner «Menneskesønnens dager» med Noahs og Lots dager
Han understreker igjen nødvendigheten av å være ydmyk – især med tanke på de rike – og drar så til Jeriko, hvor Sakkeus blir omvendt
Han bruker lignelsen om minene for å vise at Riket ikke vil komme på den tiden
Jesu avsluttende offentlige tjeneste, i og omkring Jerusalem (19: 28 til 24: 53)
Jesus rir inn i Jerusalem og blir hyllet av folket, men han gråter over byen og forutsier at den vil bli ødelagt
Han kaster dem som driver med salg, ut av templet; han blir så stilt overfor listige spørsmål om det å betale skatt og om oppstandelsen
Han forutsier ødeleggelsen av templet og Jerusalems fall og snakker også om enden for nasjonenes fastsatte tider
Han innstifter høytiden til minne om sin død og blir deretter forrådt; da Peter kutter øret av øversteprestens slave, helbreder Jesus mannen
Etter at Jesus er blitt arrestert, blir han ført til øversteprestens hus, til Sanhedrinet og til Pilatus; han blir så sendt til Herodes og til slutt tilbake til Pilatus
Jesus blir pælfestet; på pælen taler han om paradiset med en ugjerningsmann som henger ved siden av ham; han dør, det faller et tykt mørke over jorden, og forhenget i helligdommen blir flerret på midten
Han blir begravet, men før det har gått tre dager, viser den oppstandne Jesus seg for sine etterfølgere
Til slutt stiger Jesus opp til himmelen mens disiplene ser på