MA’ADAI

(Ma’ạdai) [form av Ma’adja].

En israelitt, av «Banis sønner». Han var en av dem som hadde tatt seg fremmede hustruer etter at jødene kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon, men som sendte dem bort etter at Esra kom til Jerusalem. – Esr 10: 25, 34, 44.