MAHALALEL

(Mahạlalel) [muligens: Guds pris (lovprisning)].

1. Et oldebarn av Set gjennom Enosj og Kenan. Mahalalel levde i 895 år. (1Mo 5: 6–17; 1Kr 1: 1, 2) I Jesu slektsregister ifølge Lukas omtales han ved navnet Mahalale’el. – Lu 3: 37, 38.

2. En etterkommer av Juda gjennom Peres; en av forfedrene til Ataja, en av innbyggerne i Jerusalem etter hjemkomsten fra landflyktigheten i Babylon. – Ne 11: 4.