MAHLA

(Mạhla) [fra en rot som betyr «å bli svak; å bli syk»].

1. En av døtrene til Selofhad i Manasse stamme. Mahla og hennes fire søstre bad om å få arven etter sin far, ettersom han ikke hadde noen sønner. Moses rådspurte Jehova, som bestemte at Selofhads døtre skulle få arven. (4Mo 26: 28–33; 27: 1–11) Deretter befalte Jehova gjennom Moses at Mahla og de andre døtrene skulle gifte seg innenfor Manasse stamme, slik at arven ikke skulle gå til noen annen stamme. I tråd med dette ble Mahla og hennes søstre «hustruer til sin fars brødres sønner». (4Mo 36: 1–6, 10–12) Denne rettslige avgjørelsen kom til å danne presedens for arvesaker. (4Mo 36: 7–9) Selofhads døtre trådte senere fram for Josva og presten Eleasar og henviste til Jehovas bud, og det ble gitt dem «en arv midt iblant deres fars brødre». – Jos 17: 3, 4.

2. En etterkommer av Manasse; moren het Hammoleket. Det blir ikke oppgitt hvorvidt denne Mahla var en mann eller en kvinne. – 1Kr 7: 17, 18.