MARA

(Mạra) [bitter].

Et navn som No’omi, som var enke, brukte på seg selv for å gi uttrykk for den bitterhet hun følte fordi hun hadde mistet sin mann, Elimelek, og sine sønner, Mahlon og Kiljon. No’omi hadde reist fra Betlehem sammen med sin mann og sine to sønner (Rut 1: 1, 2), men vendte tilbake fra Moab som en sørgende, barnløs enke. Da hun kom tilbake, spurte hennes gamle venner, kvinnene i Betlehem: «Er dette No’omi?» Hun var fremdeles tynget av stor sorg og svarte: «Kall meg ikke No’omi [«min liflighet»]. Kall meg Mara [«bitter»], for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg. Jeg hadde fullt opp da jeg drog, men tomhendt har Jehova latt meg vende tilbake.» – Rut 1: 19–21.