MARESJA

(Marẹsja) [sted ved hodet (toppen)].

1. En etterkommer av Juda som blir omtalt som Hebrons «far». (1Kr 2: 3, 42) Dette kunne få en til å trekke den slutning at Maresja var stamfar til innbyggerne i byen Hebron, noe som imidlertid er lite sannsynlig, ettersom det i denne forbindelse blir sagt at Hebron hadde sønner; det dreier seg altså tydeligvis om en person som het Hebron. – 1Kr 2: 43.

2. En etterkommer av Juda gjennom Sjelah. La’ada blir omtalt som «Maresjas far». (1Kr 4: 21) Det er mulig at denne Maresja (eller hans far, La’ada) grunnla byen Maresja, og det er også mulig at han er identisk med den etterkommeren av Juda som er omtalt under nr. 1, men dette kan ikke sies med sikkerhet.

3. En by i en gruppe på ni byer i Sjefela i Judas område. (Jos 15: 44) Byen hadde en strategisk beliggenhet ved en av de dalene som dannet en naturlig rute fra kystsletten og opp i fjellene og til Hebron. Den blir identifisert med Tell Sandahannah (Tel Maresha), som ligger 1,5 km sør for Beit Jibrin (Bet Guvrin).

Kong Salomos etterfølger, kong Rehabeam, gjorde Maresja til en befestet by og styrket derved Judas forsvar mot angrep fra den kanten. (2Kr 11: 5, 8) Etiopieren Serah trengte inn i landet fra sør med sin enorme hær på en million mann og ble møtt av kong Asas hær ved Maresja, og slaget, som med Guds hjelp førte til seier for Judas hær, ble utkjempet i dette området. Asa forfulgte den beseirede etiopiske hæren omkring 35 km, til Gerar, sørvest for Maresja. (2Kr 14: 9–13) Maresja var hjembyen til profeten Elieser, som forutsa at kong Jehosjafats og Israel-kongen Akasjas felles skipsbyggingsprosjekt skulle slå feil, noe som også skjedde. (2Kr 20: 35–37) I Mikas profeti, hvor det frafalne Juda og Israel blir advart om en nær forestående straff, blir Maresja nevnt spesielt. – Mi 1: 15.

I tiden etter landflyktigheten skiftet Maresja navn til Marisa, og byen bevarte sin store betydning, riktignok som sidonsk koloni og senere som idumeisk festningsby. Den ble til slutt ødelagt av parterne i år 40 f.v.t.