TORG

En åpen plass som i byene i oldtidens Midtøsten og i Romerriket tjente som et senter hvor man drev med kjøp og salg, og som et offentlig samlingssted. I greske og romerske byer var denne åpne plassen omgitt av statuer og offentlige bygninger, deriblant religiøse byggverk. Det ser ut til at noen rettslige anliggender også ble behandlet på torgene. (Jf. Apg 16: 19–21.) Dessuten kunne man høre nytt på torget, både fra ens egen by og fra andre steder, for det var her man kom sammen og snakket om hva som nylig hadde skjedd. – Jf. Apg 17: 17–21.

På torgene i Palestina kunne man se barn leke. (Mt 11: 16; Lu 7: 32) Der kunne det også stå arbeidsledige menn og noen som gjerne ville bli leid for en dag. (Jf. Mt 20: 3, 4.) Fariseerne og de skriftlærde, som generelt sett var stolte, ønsket å bli lagt merke til av folk på torgene og likte å bli hilst i samsvar med den høye stilling de mente at de hadde. (Mt 23: 2, 6, 7; Mr 12: 38; Lu 11: 43; 20: 46) Når fariseerne og andre jøder som holdt fast ved tradisjonen, kom fra torget, renset de seg ved stenkning før de spiste noe. – Mr 7: 3, 4.

Da Jesus Kristus var på jorden, helbredet han folk på torgene. (Mr 6: 56) Og da apostelen Paulus var i Aten, resonnerte han «hver dag på torget med dem som tilfeldigvis var der». – Apg 17: 16, 17; se APPIUS’ TORG.