LEGESTOKKROSE

[hebr. challamụth].

Legestokkrosen (Althaea officinalis) er en flerårig urt i kattostfamilien. Den treaktige stammen kan bli opptil 1,8 m høy. Plantens store, brede blad er takkete og ender i en spiss. Både stilkene og bladene er dekket med ørsmå, dunete hår. De blekrosa blomstene, som har fem kronblad, kan bli ca. 5 cm i diameter. I perioder med hungersnød er legestokkrosens hvite, gulrotlignende røtter blitt brukt som næringsmiddel. Det eneste stedet hvor planten er nevnt i Bibelen, hentydes det til det at den ikke smaker noe. – Job 6: 6.

Det hebraiske ordet challamụth, som bare forekommer i Job 6: 6, er blitt oversatt med «egg» (KJ, AS, EN, NB) og «portulakk» (AT) så vel som med «legestokkrose» («stokkrose», NO), en betydning som er oppgitt i Koehler og Baumgartners hebraiske og arameiske ordbok. – Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 304.