MEKONA

(Mekọna) [fra en rot som betyr «å grunnfeste»].

En by i den sørlige delen av Juda som tydeligvis lå i nærheten av Siklag og var stor nok til å ha noen «tilhørende småbyer» (bokst. «døtre»). (Ne 11: 25, 28) Det er i dag ikke mulig å si nøyaktig hvor den lå; de fleste antagelser med hensyn til dens beliggenhet er basert på tekstrettelser.