MENE

(mẹne).

Det første ordet i et kryptisk budskap som på mirakuløst vis ble skrevet på murpussen på veggen i kong Belsasars festsal i Babylon om kvelden den 5. oktober 539 f.v.t. (etter den gregorianske kalender), straks før byen ble erobret av mederne og perserne. Ifølge Daniel, som Jehova satte i stand til å lese skriften og tyde den, stod det: «MENE, MENE, TEKEL og PARSIN.» (Da 5: 25) Innskriften bestod tydeligvis av bare konsonanter og måtte først vokaliseres riktig og dernest tolkes riktig. Den bokstavelige betydningen av ordene er «en mine, en mine, en sekel og halve sekler».

Da Daniel skulle kunngjøre hva som var den riktige tolkningen, innledet han ved å si: «Dette er tydningen av ordet: MENE: Gud har telt ditt rikes dager og gjort ende på det.» (Da 5: 26) Allerede denne delen av budskapet skulle ha gjort det klart for kong Belsasar hva som kom til å skje. Jehova hadde tidligere avsatt den mektige Nebukadnesar, som hadde hatt større makt enn Belsasar hadde, og ville derfor også være i stand til å forkorte kongedømmet for Belsasar og hans far, Nabonid, som han regjerte sammen med. Jehova kunne sørge for at dynastiet fikk sin ende. Ordet «MENE» forekom to ganger i innskriften, kanskje fordi budskapet gjaldt begge herskerne i det babylonske rike på dette tidspunkt, nemlig Nabonid og Belsasar. Da Daniel tydet teksten, brukte han imidlertid ordet «MENE» bare én gang, muligens fordi bare Belsasar var til stede.

Bibelen sier ingenting om hvorfor ingen av Babylons vismenn var i stand til å lese skriften. (Da 5: 8) Det kom kanskje av at budskapet var kryptisk. En annen mulighet er at innskriften var skrevet med tegn de ikke var fortrolige med, eller var på et språk de ikke kjente.