MEFIBOSJET

(Mefibọsjet).

1. En av kong Sauls to sønner med Rispa, Ajas datter. (2Sa 21: 8) Han var en av de sju etterkommerne av Saul som David gav til gibeonittene for å skaffe soning for Sauls forsøk på å utrydde dem. (Se GIBEON, GIBEONITTER.) Etter at gibeonittene hadde drept Mefibosjet og de seks andre medlemmene av Sauls husstand «i de første dagene av høsten, i begynnelsen av bygghøsten», stilte de dem til skue «på fjellet framfor Jehova». (Jf. 4Mo 25: 4.) Men Rispa sørget for å holde fugler og ville dyr borte fra dem, og David tok senere deres ben og begravet dem sammen med Sauls og Jonatans ben i gravstedet til Kisj. – 2Sa 21: 1–14.

2. En sønn av Jonatan og en sønnesønn av kong Saul. Da meldingen om at Saul og Jonatan var døde, kom fra Jisre’el, bar Mefibosjets barnepike den fem år gamle gutten med seg og flyktet i panikk, men mistet ham, slik at han «ble ufør» i begge føttene. (2Sa 4: 4) I noen år deretter bodde Mefibosjet i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar. David fikk kjennskap til dette gjennom Siba, en som tidligere hadde vært tjener i Sauls hus. David, som uten tvil husket sin pakt med Jonatan (1Sa 20: 12–17, 42), ønsket å vise kjærlig godhet overfor dem som måtte være «igjen av Sauls hus». Mefibosjet ble ført fram for David, og da kongen forklarte at han ønsket å vise ham kjærlig godhet ved å la ham få tilbake ’hele Sauls mark’ og ved å sørge for at han alltid fikk ’spise brød ved hans bord’, svarte han ydmykt: «Hva er din tjener, siden du har vendt ditt ansikt til en død hund som meg?» I samsvar med Davids beslutning fikk Mefibosjet overdratt Sauls eiendom, og Siba og alle som bodde i hans hus (deriblant 15 sønner og 20 tjenere), ble Mefibosjets tjenere. Mefibosjet ble deretter boende i Jerusalem og spiste alltid ved kongens bord. – 2Sa 9.

Da David flyktet fra Jerusalem på grunn av Absaloms sammensvergelse, kom Siba ham i møte og forsynte ham med proviant. Da David spurte hvor Mefibosjet var, sa Siba: «Han oppholder seg i Jerusalem; for han sa: ’I dag kommer Israels hus til å gi meg min fars kongedømme tilbake.’» Kongen sa da til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» (2Sa 16: 1–4) Da kong David senere vendte tilbake til Jerusalem, kom Mefibosjet ham i møte, og «han hadde ikke pleid føttene eller pleid barten eller vasket klærne sine fra den dagen da kongen drog bort, til den dagen da han kom i fred». Da David spurte ham hvorfor han ikke hadde dratt med ham, sa han at hans tjener hadde narret ham, og tilføyde: «Han baktalte altså din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en av den sanne Guds engler [det vil si, han ville se saken i det rette lys].» David innså tydeligvis at Mefibosjet var uskyldig, for han forandret sin første avgjørelse ved å si: «Du og Siba skal dele marken.» Til dette sa Mefibosjet: «La ham like gjerne ta det hele, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus.» – 2Sa 19: 24–30; jf. Ord 18: 17; 25: 8–10.

Da gibeonittene krevde at Sauls etterkommere skulle dø for å skaffe soning for Sauls onde forsøk på å utrydde dem, følte David medynk med Mefibosjet på grunn av den Jehovas ed som David og Jonatan hadde sverget overfor hverandre, og sparte Mefibosjet. (2Sa 21: 7, 8) Bibelen forteller ikke mer om Mefibosjet, men viser at Sauls slekt ble videreført gjennom Mefibosjets sønn Mika. (2Sa 9: 12; 1Kr 9: 39–44) Mefibosjet hadde tydeligvis også navnet Merib-Ba’al, slik det framgår av 1. Krønikebok 8: 34 og 9: 40.