MERODAK-BALADAN

(Mẹrodak-Bạladan) [fra babylonsk: Marduk har gitt en sønn].

«Baladans sønn», Babylons konge, som sendte brev og en gave til Juda-kongen Hiskia etter at Hiskia hadde kommet seg etter en sykdom. (Jes 39: 1) Han blir kalt «Berodak-Baladan» i 2. Kongebok 20: 12. Man mener at denne forskjellen skyldes en avskrivningsfeil eller kanskje et forsøk på å transkribere en akkadisk konsonant som uttales med en lyd som ligger mellom «m» og «b».

Merodak-Baladans navn forekommer i assyriske og babylonske kileinnskrifter i formen «Marduk-Apla-Iddina». Ifølge disse innskriftene var han hersker over det kaldeiske området Bit-Jakin i sumplandet nord for den innerste delen av Persiabukta og sør for Babylon. Han påberoper seg å være av kongelig ætt og hevder at den babylonske kongen Eriba-Marduk (som skal ha levd tidlig på 700-tallet f.v.t.) var en av hans forfedre. – Iraq, London 1953, bd. XV, s. 124.

Tiglat-Pileser III, som hersket i en periode som varte et stykke inn i Juda-kongen Akas’ regjeringstid (761–746 f.v.t.), omtaler Merodak-Baladan som hersker over en kaldeisk stamme som hyllet ham da assyrerne gjennomførte et felttog i Babylonia.

Sender en delegasjon til Hiskia. Det fortelles at Merodak-Baladan drog inn i Babylon og utropte seg til konge samtidig med at Sargon II satte seg på Assyrias trone. Merodak-Baladan gjorde dette med elamittenes støtte, og selv om Sargon snart forsøkte å drive ham ut fra Babylon, klarte kaldeeren Merodak-Baladan å holde stillingen der i en periode på omkring tolv år ifølge den babylonske kongelisten. Det kan ha vært i løpet av denne tiden han sendte sine utsendinger til kong Hiskia, enten i den judeiske kongens 14. år (732 f.v.t.) eller ikke lenge etterpå. Enkelte, deriblant den jødiske historieskriveren Josefus, mener at det kanskje lå noe mer enn en formalitet i den interesse Merodak-Baladan viste for Hiskias helsetilstand, og at hans egentlige motiv kan ha vært et ønske om å oppnå Judas støtte, i tillegg til Elams støtte, i et forbund mot Assyria. Det at Hiskia viste de kaldeiske sendebudene det kongelige skattkammer og våpenarsenal (2Kg 20: 13), ble uansett sterkt fordømt av profeten Jesaja, som i den forbindelse forutsa at Juda til slutt skulle bli erobret av Babylon. – Jes 39: 2–7.

Beseiret av Assyria. Merodak-Baladan mistet sin viktigste støtte nær slutten av sin omkring tolv år lange regjeringstid i Babylon ved at Assyria vant en seier over Elam. Deretter ble han angrepet og tvunget til å flykte fra Babylon. Selv om han tapte Babylon til assyrerne, ser det ut til at han klarte å holde stillingen som hersker over Bit-Jakin. Ifølge den babylonske kongelisten hadde «Mardukaplaiddin» en ny regjeringsperiode på ni måneder (Polyhistor sier seks måneder) som konge over Babylon i det andre året etter Sargons død. Det er alminnelig enighet om at dette vil si at den samme kongen for andre gang forsøkte å sikre seg Babylons trone. Man bør imidlertid merke seg at de babylonske innskriftene i dette tilfellet omtaler ham som «Mardukaplaiddin fra Habi», mens han i forbindelse med sin tidligere regjeringsperiode kalles «Mardukaplaiddin, [av] dynastiet i landet ved havet». (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 272.) Hans andre regjeringsperiode var meget kort fordi assyrerkongen Sankerib ganske snart inntok Babylon, og Merodak-Baladan måtte søke tilflukt i Elam, hvor hans ambisiøse karriere tydeligvis endte. Til tross for Merodak-Baladans nederlag ble kaldeerne senere den dominerende etniske gruppen i det babylonske rike.