MYRTE

[hebr. hadhạs].

Busk eller tre som trives i steinete jord og er vanlig i Israel og Libanon. Planten (Myrtus communis) kan bli 9 m høy, men er vanligst som en mellom 2 og 3 m høy busk. Myrten er eviggrønn og nokså sterkt forgrenet og har tykke, blanke, mørkegrønne blad. Den får klaser av duftende, hvite blomster, som modnes og blir til blåsvarte bær. Nesten hele planten inneholder en krydderduftende olje, som brukes i parfymer. Bærene er aromatiske og kan spises. I vår tid finnes myrten særlig i Øvre Galilea og Jordandalen, men den vokser også i området rundt Jerusalem, slik den tydeligvis gjorde på den tiden da Sakarja fikk det synet som er skildret i Sakarja 1: 8–11, 16.

De midlertidige hyttene som hebreerne bodde i under løvhyttehøytiden, ble laget av duftende grener av myrte og andre trær. (Ne 8: 14, 15) I gjenopprettelsesprofetiene sies det at det velluktende og vakre myrtetreet skal erstatte brenneslen og skyte opp selv i ødemarken. – Jes 41: 19; 55: 13.

Ester, som var gift med Persias konge Ahasverus, het på hebraisk Hadassa, som betyr «myrte». – Est 2: 7.