NAHAT

(Nạhat) [hvile; stillhet].

1. En sjeik i Edom. Han var sønn av Re’uel og sønnesønn av Esau og hans hustru Basmat, Ismaels datter. – 1Mo 36: 2–4, 13, 17.

2. En levitt. Han var en etterkommer av Kehat og var en av forfedrene til Samuel. (1Kr 6: 16, 22–28) Han blir tydeligvis også kalt «Tohu» og «Toah». – 1Sa 1: 1; 1Kr 6: 33–35.

3. En levitt som ble utnevnt av kong Hiskia til å hjelpe Konanja og Sjime’i med å føre tilsyn med «bidraget og tienden og de hellige ting» som ble ført til templet. – 2Kr 31: 12, 13.