NAHUMS BOK

En bok i De hebraiske skrifter som er skrevet av elkosjitten Nahum. Den inneholder et profetisk ’utsagn mot Ninive’, hovedstaden i det assyriske verdensrike. (Na 1: 1) Den historiske oppfyllelsen av denne profetien vitner om bokens autentisitet. Den ble skrevet en tid etter at den egyptiske byen No-Amon (Tebe) led et ydmykende nederlag en gang på 600-tallet f.v.t. (3: 8–10), og var fullført før Ninives forutsagte ødeleggelse i 632 f.v.t. – Se ASSYRIA; NINIVE.

I harmoni med andre bøker i Bibelen. Nahums bok er helt i overensstemmelse med de øvrige bøkene i Bibelen når den sier at Jehova er «en Gud som krever udelt hengivenhet», og at han er «sen til vrede og stor i kraft», men på ingen måte unnlater å straffe. (Na 1: 2, 3; jf. 2Mo 20: 5; 34: 6, 7; Job 9: 4; Sl 62: 11.) «Jehova er god, en borg på trengselens dag. Og han kjenner dem som søker tilflukt hos ham.» (Na 1: 7; jf. Sl 25: 8; 46: 1; Jes 25: 4; Mt 19: 17.) Disse egenskapene kom tydelig til uttrykk da Jehova utfridde israelittene av assyrernes undertrykkelse og fullbyrdet sin hevn over Ninive på grunn av den blodskyld som hvilte på byen, etter at han i lang tid hadde vist overbærenhet.

Det er også verdt å merke seg likhetene mellom Nahum, kapittel 1, og Salme 97. Ordene i Jesaja (10: 24–27; 30: 27–33) om Jehovas dom over Assyria svarer også, til dels, til det som står i Nahum, kapitlene 2 og 3. – Jf. også Jes 52: 7; Na 1: 15; Ro 10: 15.

Historisk bakgrunn. Til tross for at den troløse Juda-kongen Akas var blitt forsikret om at sammensvergelsen mellom syrerkongen Resin og Israel-kongen Pekah, som gikk ut på å få ham avsatt som konge (Jes 7: 3–7), ville mislykkes, var han så ufornuftig at han søkte hjelp hos assyrerkongen Tiglat-Pileser III (Tilgat-Pilneser). Dette endte med at Assyria ’voldte ham trengsel og ikke styrket ham’, og at Juda kom under Assyrias tunge åk. (2Kr 28: 20, 21) Senere gjorde Akas’ sønn og etterfølger på tronen, Hiskia, opprør mot det assyriske overherredømmet. (2Kg 18: 7) Deretter rykket assyrerkongen Sankerib inn i Juda og inntok den ene befestede byen etter den andre og forårsaket store ødeleggelser i landet. (Jf. Jes 7: 20, 23–25; 8: 6–8; 36: 1, 2.) Judas neste konge, Manasse, ble tatt til fange av de assyriske hærførerne og ført til Babylon (som da var underlagt assyrisk herredømme). – 2Kr 33: 11.

Ettersom Assyrias tunge hånd lenge hadde hvilt på Juda, var Nahums profeti om Ninives nær forestående ødeleggelse et godt budskap. Som om Assyria allerede hadde falt, skrev Nahum: «Se – på fjellene føttene til en som bringer godt budskap, en som forkynner fred. Juda, hold dine høytider. Innfri dine løfter; for aldri mer skal noe udugelig menneske dra gjennom deg igjen. Han skal bli fullstendig avskåret.» (Na 1: 15) Judas innbyggere skulle ikke lenger bli plaget av assyrerne, og ikke noe ville hindre dem i å overvære eller feire sine høytider. Utfrielsen av den assyriske undertrykkerens hånd ville være fullstendig. (Jf. Na 1: 9.) Alle andre folkeslag ville likeledes «klappe i hendene», eller fryde seg, når de fikk høre om ødeleggelsen av Ninive, for byens ondskap hadde også gått hardt ut over dem. – 3: 19.

De militante assyrernes aggressivitet gjorde Ninive til «blodsutgytelsens by». (Na 3: 1) Krigsfangene ble behandlet med en umenneskelig grusomhet. Noen ble brent eller flådd levende. På andre fanger stakk man ut øynene, eller man skar av dem nese, ører eller fingrer. Ofte ble fangene ført av sted ved hjelp av reip med kroker som var stukket gjennom nesen eller leppene. Ninive fortjente virkelig å bli ødelagt på grunn av sin blodskyld.

[Ramme på side 409]

HOVEDPUNKTER I NAHUM

Et utsagn mot Ninive, Assyrias hovedstad

Skrevet en tid før ødeleggelsen av Ninive i 632 f.v.t.

Jehova tar hevn over sine motstandere (1: 1–6)

Jehova krever udelt hengivenhet; selv om han er sen til vrede, holder han ikke velfortjent straff tilbake

Ingen kan holde stand mot hans brennende vrede; foran ham tørker havet ut; fjellene rister; høydene smelter; jorden blir løftet opp

Det at de onde blir utryddet, betyr utfrielse for dem som setter sitt håp til Jehova (1: 7 til 3: 19)

Jehova er en beskyttende borg for dem som setter sin lit til ham, men han vil utrydde fienden

Et godt budskap vil bli kunngjort for Juda; det ’udugelige menneske’ vil bli avskåret, og den sanne tilbedelse vil bli utøvd uten hindring

Jehova vil samle dem som tilhører ham, men byen Ninive vil bli lagt øde og dens stridsvogner brent

«Blodsutgytelsens by» vil bli plyndret som straff for sine synder; ikke noe kan redde den; dens krigere er blitt som kvinner

Det slag som er tilføyd assyrerkongen, er blitt ulegelig