NATAN

(Nạtan) [(Gud) har gitt].

1. En etterkommer av Juda. Sønn av Attai og far til Sabad. Natans farfar var en egyptisk tjener som het Jarha. – 1Kr 2: 3, 34–36.

2. En profet for Jehova i Davids regjeringstid; muligens av Levi stamme. Da kongen fortalte Natan at han ønsket å bygge et tempel for tilbedelsen av Jehova, svarte profeten: «Alt som er i ditt hjerte – gå bort og gjør det.» (2Sa 7: 1–3; 1Kr 17: 1, 2) Samme natt sa imidlertid Jehova til Natan at David ikke skulle bygge noe tempel, men at Jehova ville bygge David et varig hus, og at en av Davids etterkommere skulle bygge Jehovas hus. Gjennom Natan gjorde Jehova således David kjent med at han ville opprette en pakt om et rike, eller kongedømme, «til uavgrenset tid» i Davids slektslinje. – 2Sa 7: 4–17; 1Kr 17: 3–15.

Etter at David hadde syndet med Batseba, ble Natan sendt av Jehova til David for å få ham til å innse hvor stor synd han hadde gjort seg skyldig i overfor hetitten Uria, og for å gjøre ham kjent med hvilken straff Gud hadde idømt ham på grunn av det han hadde gjort. Natan gjorde dette på en taktfull, men kraftfull måte, ved å bruke en illustrasjon. Derved fikk han David til selv å felle dommen over en slik handling – på en upartisk måte, uten å være klar over at det gjaldt ham selv. Deretter sa Natan: «Du er mannen!» og kunngjorde så Jehovas dom over David og hans hus. – 2Sa 12: 1–18; se også Sl 51: 0.

Med tiden fikk David og Batseba en sønn som fikk navnet Salomo (deres andre sønn). Jehova elsket dette barnet og sendte derfor sin profet Natan, som «for Jehovas skyld» gav gutten navnet Jedidja, som betyr «elsket av Jah». (2Sa 12: 24, 25) Da David var blitt gammel og Adonja forsøkte å tilrane seg tronen, sørget Natan for å gjøre David oppmerksom på dette. Natan var deretter med på å salve og innsette Salomo som konge. – 1Kg 1: 5–40.

Det ser ut til at Natan, sammen med Gad, gav David råd med hensyn til hvordan musikkinstrumentene skulle plasseres i helligdommen. (2Kr 29: 25) Og det var tydeligvis Natan og Gad som ble brukt til å nedskrive de siste kapitlene i 1. Samuelsbok og hele 2. Samuelsbok. (1Kr 29: 29) «Blant profeten Natans ord» var også ’Salomos anliggender’. – 2Kr 9: 29.

Denne Natan var muligens far til Asarja og Sabud, som begge hadde viktige stillinger under Salomos regjering. Asarja var fyrste og førte tilsyn med fogdene, mens Sabud tjente som prest og var kongens nære venn og rådgiver. – 1Kg 4: 1, 5.

3. Far til Jigal og bror til Joel, to av de «veldige menn» i Davids hær. – 2Sa 23: 8, 36; 1Kr 11: 26, 38.

4. En sønn av David og hans hustru Batseba; født i Jerusalem. (2Sa 5: 13, 14; 1Kr 3: 5) Messias’ kjødelige avstamning blir tydeligvis gjennom Jesu mor, Maria, ført tilbake til David gjennom Natan. (Lu 3: 23, 31) Om den tid da folk skulle ’se hen til ham som de gjennomboret’, heter det i Sakarjas profeti at det ville være klage og bitter veklage i hele landet, i hver slekt for seg, og særlig i Davids slekt, Levis slekt, sjime’ittenes slekt og «Natans hus’ slekt». (Sak 12: 10–14) Hvis den sistnevnte slekten utgikk fra Davids sønn Natan, var den altså en av Davids slekter, og det ville således være veklage i hele slekten og i slektene innen slekten.

5. Et av de ni overhodene for de landflyktige som var samlet ved elven Ahava, og som Esra sendte av sted for at de skulle finne noen som kunne gjøre tjeneste ved Guds hus i Jerusalem. – Esr 8: 15–17.

6. En mann som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon; en av de 13 sønnene av Binnui som etter Esras anvisning sendte bort sine fremmede hustruer. – Esr 10: 10, 11, 38–42, 44.