NATANAEL

(Natạnael) [fra hebr. Gud har gitt].

Etter alt å dømme den samme som Bartolomeus, en av Jesu tolv apostler. Bartolomeus, som betyr «Tolmais sønn», er et patronym (et navn avledet av farens navn). Apostelen Johannes bruker hans personlige navn Natanael, mens Matteus, Markus og Lukas kaller ham Bartolomeus. Disse tre nevner Filip sammen med Bartolomeus, på samme måte som Johannes nevner Filip sammen med Natanael. (Mt 10: 3; Mr 3: 18; Lu 6: 14; Joh 1: 45, 46) Det var ikke uvanlig at folk var kjent under mer enn ett navn. «Simon, Johannes’ sønn», var for eksempel også kjent som Kefas og som Peter. (Joh 1: 42) At det ikke var noe uvanlig at Natanael ble kalt Bartolomeus, eller «Tolmais sønn», framgår av et eksempel i evangelieberetningen hvor en annen mann blir kalt Bartimeus, eller «Timeus’ sønn». (Mr 10: 46) Navnene Natanael og Bartolomeus ble brukt om hverandre av kristne forfattere i de etterfølgende århundrer.

Natanael var fra Kana i Galilea (Joh 21: 2) og var en av de første som begynte å følge Jesus. Da Filip hadde tatt imot Jesu oppfordring: «Bli min etterfølger», fant han straks sin venn Natanael og oppfordret ham til å ’komme og se’ Messias. Natanael spurte: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?», men tok imot oppfordringen. Da Jesus så ham nærme seg, sa han: «Se, virkelig en israelitt, en som det ikke er svik i.» Natanael må ha vært et usedvanlig menneske, siden Jesus kom med denne uttalelsen. Og fordi Jesus sa dette og dessuten nevnte at han hadde sett Natanael under et fikentre før Filip kalte på ham, bekjente Natanael at Jesus virkelig var «Guds Sønn, . . . Israels Konge». Jesus forsikret ham om at han ville få «se større ting enn disse». – Joh 1: 43–51.

Som en av de tolv var Natanael en av dem som hele tiden var sammen med Jesus og fikk opplæring med tanke på framtidig tjeneste. (Mt 11: 1; 19: 25–28; 20: 17–19, 24–28; Mr 4: 10; 11: 11; Joh 6: 48–67) Etter Jesu død og oppstandelse hadde Natanael og flere andre av apostlene dratt for å fiske igjen, og da de en morgen nærmet seg land med båten, ropte Jesus på dem. I motsetning til Peter ble Natanael værende i båten til den nådde land, og han spiste så frokost sammen med de andre apostlene og Jesus og lyttet til den meningsfylte samtalen mellom Jesus og Peter. (Joh 21: 1–23) Han var også til stede sammen med de andre apostlene da de var samlet for å be, og på pinsedagen. – Apg 1: 13, 14; 2: 42.