NEKO(H)

(Nẹko[h]).

Farao i Egypt da Josjia var konge i Juda. Ifølge den greske historieskriveren Herodot (II, 158, 159; IV, 42) var Nekos (Neko) sønn av Psammetichos (Psammetik I) og var hans etterfølger som Egypts hersker. Neko begynte å bygge en kanal som skulle forbinde Nilen med Rødehavet, men fullførte ikke dette prosjektet. Derimot lyktes det ham å sende ut en fønikisk flåte som seilte rundt Afrika. Det fortelles at denne ekspedisjonen ble fullført på tre år.

Mot slutten av Josjias 31 år lange regjeringstid (659–629 f.v.t.) var farao Neko på vei til Eufrat for å hjelpe assyrerne. Josjia ignorerte ved denne anledningen «Nekos ord fra Guds munn» og ble dødelig såret i et forsøk på å tvinge de egyptiske styrkene tilbake ved Megiddo. Josjias etterfølger på tronen, Jehoakas, ble avsatt av farao Neko omkring tre måneder senere. Neko gjorde den 25 år gamle Eljakim til vasallkonge og forandret navnet hans til Jehojakim, mens han tok Jehoakas til fange. Neko ila også Juda rike en høy bot. (2Kr 35: 20 til 36: 4; 2Kg 23: 29–35) Mellom tre og fire år senere (625 f.v.t.) ble Nekos styrker slått ved Karkemisj av babylonerne, som stod under Nebukadnesars kommando. – Jer 46: 2.