NETINIM-TJENERNE

(nẹtinim-) [slike som er gitt].

Ikke-israelittiske tempeltjenere. (1Kr 9: 2; Esr 8: 17) Blant dem som kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t., var det representanter for 35 netinim-slekter. (Esr 2: 1, 2, 43–54, 58; Ne 7: 46–56, 60; Akkubs sønner, Hagabs sønner og Asnas sønner blir nevnt av Esra, men ikke av Nehemja. Hos Nehemja kan de ha vært inkludert blant andre slekter som er nevnt.) Det var også noen netinim-tjenere blant dem som fulgte med Esra fra Babylon til Jerusalem i 468 f.v.t. (Esr 7: 1–7) Senere var noen netinim-tjenere med på å sette i stand Jerusalems mur. (Ne 3: 26) Netinim-tjenerne forpliktet seg også sammen med israelittene til å avholde seg fra å inngå ekteskapsallianser med utlendinger. – Ne 10: 28–30.

Mange av netinim-tjenerne var sannsynligvis etterkommere av gibeonittene, som Josva hadde satt til å «samle ved og dra opp vann til forsamlingen og til Jehovas alter». (Jos 9: 23, 27) Andre netinim-tjenere stammet etter alt å dømme fra mennesker som var blitt tatt til fange av kong David og hans fyrster. (Esr 8: 20; jf. Sl 68: 18.) De netinim-tjenerne som hørte til Me’unims slekt, kan ha vært etterkommere av folk som Judas konge Ussia hadde tatt til fange. (2Kr 26: 7; Esr 2: 50; Ne 7: 52) En annen gruppe, «Nefusims [eller Nefusjesims] sønner», kan ha vært etterkommere av Ismael gjennom Nafisj. – 1Mo 25: 13–15; Esr 2: 50; Ne 7: 52.

I tiden etter landflyktigheten bodde det netinim-tjenere både i Ofel, som tydeligvis lå i nærheten av tempelområdet i Jerusalem, og i andre byer. (Esr 2: 70; Ne 3: 26, 31; 7: 73; 11: 3, 21) Perserkongen Artaxerxes fritok netinim-tjenerne fra å betale skatt, avgift og toll på grunn av det arbeidet de utførte ved templet. – Esr 7: 24.