NATTRAVN

[hebr. lilịth].

En skapning som blir nevnt i beskrivelsen av hvordan Edom ville bli lagt fullstendig øde, og av de vesener som ville slå seg til i dets ruiner. (Jes 34: 14) Det hebraiske ordet er blitt gjengitt med ’tårnugle’ (KJ), ’nattravn’ (NE, NV), ’nattmonster’ (AS ) og ’natteheks’ (RS, Buhls oversettelse), mens man i enkelte oversettelser (JB, NO, EN, NB) ganske enkelt har valgt å transkribere det og bruke betegnelsen «Lilit».

Mange forskere har forsøkt å vise at det hebraiske uttrykket er et lånord fra sumerisk og akkadisk, og at det er avledet av navnet på en mytologisk kvinnelig luftdemon (Lilitu). Professor G.R. Driver mener imidlertid at det hebraiske ordet (lilịth) er avledet av et rotord som betegner «enhver form for buktende bevegelse eller buktet gjenstand», og han viser til at det hebraiske ordet lạjil (eller lailah), som betyr «natt», inneholder tanken om noe som «svøper seg rundt eller innhyller jorden». På bakgrunn av dette, sier han, er det sannsynlig at lilịth betegner nattravnen, som både er en nattfugl og en fugl som er kjent for å foreta hurtige, buktende bevegelser og dreininger i luften i sin jakt på nattsvermere, biller og andre insekter som flyr om natten. Han siterer naturforskeren Tristram, som beskriver nattravnene som «meget aktive henimot skumringen, da de med stor fart og brå, stadige vendinger er på jakt etter føde». – Palestine Exploration Quarterly, London 1959, s. 55, 56.

Nattravnen er bortimot 30 cm lang og har et vingespenn på 50 cm eller mer. Dens fjærdrakt minner om uglens; den er bløt og vakkert grå- og brunspettet. De myke vingefjærene gjør at den kan fly lydløst. Dens store gap er tydeligvis grunnen til at den også er blitt kalt «geitemelker»; ifølge en gammel legende drakk den melk fra geiter.

Med hensyn til sannsynligheten for at en slik fugl skulle være å finne i det regnfattige Edom, vet man at det finnes visse arter av denne fuglen som holder til i tørre områder. Det finnes for eksempel en nattravn (Caprimulgus aegyptius, ørkennattravn) som nesten utelukkende lever i ørkenen, hvor den holder til på steder med akasielunder og tamarisker og leter etter føde i tussmørket. En annen art (Caprimulgus nubicus, nubianattravn) finnes i ørkentraktene mellom Jeriko og Rødehavet, altså i områder som minner om Edom.