NOBAH

(Nọbah).

1. [fra en rot som betyr «å gjø»] En israelitt, sannsynligvis av Manasse stamme, som inntok Kenat med tilhørende småbyer. Deretter oppkalte han byen etter seg selv. – 4Mo 32: 42.

2. En by øst for Jordan som ble okkupert av Nobah (nr. 1). (4Mo 32: 39, 42) Byen beholdt tydeligvis ikke navnet Nobah, for den blir senere omtalt under sitt opprinnelige navn, Kenat. (1Kr 2: 23) Ruinene ved Kanawat, 90 km sørsørøst for Damaskus, antas i alminnelighet å være rester etter den gamle byen.

3. Et sted øst for Jordan ved Jogbeha i Gads område. (4Mo 32: 34, 35; Dom 8: 11) Man kjenner ikke i dag stedets nøyaktige beliggenhet.