NUN, II

[נ; i slutten av ord: ן].

Den 14. bokstaven i det hebraiske alfabet. Den er en av de fem hebraiske bokstavene som har en annen form når den brukes i slutten av et ord. I den hebraiske teksten begynner hvert av de åtte versene i Salme 119: 105–112 med denne bokstaven. – Se HEBRAISK.