OBADJA

(Obạdja) [Jehovas tjener].

1. Et familieoverhode i Jissakars stamme. Han var sønn av Jisrahja og var en etterkommer av Tola. – 1Kr 7: 1–3.

2. En mann i Sebulons stamme; hans sønn var fyrste for denne stammen i Davids regjeringstid. – 1Kr 27: 19, 22.

3. En ’veldig’ kriger av Gads stamme som gikk over Jordan i flomtiden for å støtte David, som da levde som flyktning på grunn av Sauls vrede. – 1Kr 12: 8, 9, 14, 15.

4. Kong Akabs husforvalter. Akab og Jesabel handlet svært ondt, men Obadja nærte stor frykt for Jehova, og da Jesabel hadde befalt at alle Jehovas profeter skulle drepes, skjulte han hundre av profetene, «femti og femti, i en hule». Under den tørken fra Jehova som Elia hadde forutsagt, delte Akab et landområde mellom seg og Obadja for at de begge skulle lete etter gress til kveget. Mens Obadja var i gang med å utføre dette oppdraget, kom Elia ham i møte. I løpet av hele tørkeperioden, som hadde vart i omkring tre år, hadde ikke Elia vist seg for Akab. Da Obadja ble bedt om å gå og informere Akab om at Elia hadde vendt tilbake, ble han grepet av frykt og nølte med å gå inntil Elia hadde forsikret ham om at han ikke ville forsvinne igjen. Akab ville nemlig helt sikkert drepe sin tjener hvis det skulle vise seg at meldingen ikke stemte. – 1Kg 18: 1–16.

5. En fyrste som Jehosjafat sendte for å undervise i Jehovas lov i byene i Juda. – 2Kr 17: 7, 9.

6. En fjern etterkommer av Saul og Jonatan i Benjamins stamme. – 1Kr 8: 33–38; 9: 44.

7. En levitt av Meraris slekt; en av dem som førte tilsyn med den restaureringen av templet som kong Josjia gav ordre om. – 2Kr 34: 8, 12.

8. En av Jehovas profeter; det var han som skrev ned den fjerde av de såkalte små profeters bøker. (Ob 1) Det foreligger ingen personlige opplysninger om denne profeten, som levde på 600-tallet f.v.t. – Se OBADJAS BOK.

9. En levitt som vendte tilbake fra Babylon og bosatte seg i Jerusalem. (1Kr 9: 2, 3, 14, 16) Det er tydeligvis han som blir kalt Abda i Nehemja 11: 17. Han er kanskje identisk med nr. 13.

10. En etterkommer av David som levde etter landflyktigheten. – 1Kr 3: 5, 9, 10, 21.

11. Et overhode for Joabs fedrehus som førte 218 mann som tilhørte hans slekt, tilbake til Jerusalem sammen med Esra i 468 f.v.t.; han var sønn av Jehiel. – Esr 8: 1, 9.

12. En prest. Enten han selv eller en av hans etterkommere var blant dem som satte sitt segl på den troskapspakten som de hjemvendte landflyktige inngikk mens Nehemja var stattholder. – Ne 9: 38; 10: 1, 5, 8.

13. En levittisk portvakt som levde på Nehemjas og Esras tid. (Ne 12: 25, 26) Det er mulig at han er identisk med nr. 9.