OBED

(Ọbed) [tjener; en som tjener].

1. En etterkommer av Juda; far til Jehu og sønn av Eflal av Jerahme’els slekt. – 1Kr 2: 3, 25, 37, 38.

2. Far til Isai, kong Davids far. Obed var sønn av Boas og Rut og ble en av Jesu Kristi forfedre. – Rut 4: 13–17, 21, 22; 1Kr 2: 12; Mt 1: 5; Lu 3: 32.

3. En av de ’veldige mennene’ i kong Davids hær. – 1Kr 11: 26, 47.

4. En levitt som tilhørte Korahs slekt; sønnesønn av Obed-Edom og sønn av Sjemaja. Han tjente som portvakt «i Jehovas hus». – 1Kr 26: 1, 4, 7, 12.

5. Far til en Asarja som var blant de «hundremannsførerne» som hjalp øverstepresten Jehojada med å styrte dronning Atalja, slik at Jehoasj kunne innsettes som konge. – 2Kr 23: 1, 12–15, 20; 24: 1.